Gå til hovedinnholdet
Radar Türkiye
Oppdag arrangementer i appen
Åpne

Fra hittittene til Ionia: De eldste spor av Izmir.

Historien til Izmir er ofte fortalt gjennom navnene Smyrna, Efes og Bergama. Denne teksten ser på perioden før og rundt disse store navnene.

Radar TürkiyeRadar Türkiye15 Ekim 20266
Ingen vurderinger ennå

Logg inn for å like og vurdere

Fra hittittene til Ionia: De eldste spor av Izmir.

Her finner du oversettelsen:

Izmirs historie fortelles ofte gjennom navnene Smyrna, Efes og Bergama. Denne teksten ser nærmere på perioden før og rundt disse store navnene. Under Bornova-sletten ligger en landsby som har eksistert i over åtte tusen år, en annen landsby som har vært bebodd i over tusen år ved kanten av en slette i Kemalpaşa, en bronsealderkonge hugget inn i en klippe ved Karabel-passet, murene til Aiollene på en ås som vender mot Gediz, og en liten jonisk by som ligger på en halvøy i Ürkmez. Alt dette ligger innenfor dagens Izmir-provins, alt kan nås på en dagstur, og ingen av stedene er overfylt. Rekkefølgen er omtrent kronologisk. Yeşilova er Izmirs eldste landsby.

Historien begynner i Bornova, flere meter under dagens slette. Yeşilova-høyden ble oppdaget ved et tilfelle i 2003. En kunstlærer oppdaget arkeologiske funn i jorden som ble fjernet for å lage en park i Buca, og leverte dem til Izmir Arkeologiske Museum. Etterforskning av hvor jorden kom fra, avslørte høyden. Utgravningene flyttet Izmirs kjente historie åtte tusen fem hundre år tilbake i tid. De første samfunnene som bodde her forlot bosetningen i minst tusen år, til tross for flommer og branner, og gjenoppbygde landsbyen åtte ganger. I det øverste laget av den neolitiske perioden ble det bygget rektangulære hus med gårdsplasser, bygget på steinmurer. Utgravningene fant fingeravtrykk av kvinner og barn på keramikkfragmenter, en økseverksted, vevstoler og verktøy brukt i garving. Rester av muslinger og andre sjømatrester viser at kysten var mye nærmere enn den er i dag, og at de første innbyggerne i Izmir levde av havet. Bosetningen ble forlatt rundt 5700 f.Kr. etter en brann og en kraftig flom. I dag ligger et besøkssenter for Bornova kommune på høyden. Utgravningsleder Zafer Derin sier at senteret mottar over tjue tusen besøkende hvert år, og at besøkende blir møtt av arkeologer. Utdanningsprogrammene for barn er det mest kjente ved senteret. På den nærliggende Yassıtepe-høyden pågår det også utgravninger, der det er funnet fem tusen år gamle, spesielle kar. Utgravningsteamet beskriver stedet som stedet der urbaniseringen i Izmir begynte. Ulucak: En landsby bebodd i tusen år.

Hvis du kjører fra Bornova mot Ankara og fortsetter mot Kemalpaşa, kommer du til Ulucak-høyden ved Nif-sletten. Dette er en av de eldste kjente jordbruksbosetningene i Izmir-området. Systematiske utgravninger startet i 1995, og har fortsatt siden 1995 under ledelse av Özlem Çevik. Karbondateringer viser at det dypeste laget av den neolitiske period Her finner bøndene som dyrker hvete i én rad og bygg i seks rader, og de holder sauer, geiter og griser. De jakter også mye hjort. Seglene, vektene og bordvektene som ble funnet i nesten hvert hjem under utgravningene i 2022, førte til at utgravningsteamet beskrev Ulucak som et av de eldste vevsentrene i Egeerhavet. I en annen sesong ble fem leirefigurer funnet, som sto tett inntil hverandre og varierte i høyde fra tre til ti centimeter. Området er et utgravningssted, og det er ingen fastlagt besøksordning. Utenom utgravningssesongen er det mulig å se området fra veien og omgivelsene, men for å se funnene må man besøke museene i Izmir og følge med på kunngjøringer fra utgravningsteamet. Karabel: Et bronsealderkonges segl.

Veien fra Kemalpaşa til Torbalı går gjennom Karabel-passet, som ligger ved den vestligste enden av Bozdağ-fjellkjeden og mellom Nif-fjellet og de østlige åsene. På en sørvendt skråning av passet, inne i en nisje som er omtrent to og en halv meter bred og en og en halv meter høy, er en mannlig figur hugget inn i fjellet. Han holder et spyd i den ene hånden og en bue i den andre. En slitt Luwisk hieroglyfisk inskripsjon mellom hodet og spydet kunne lenge ikke leses. I 1998 dechiffrerte hittitologen David Hawkins inskripsjonen og identifiserte den som navnet på kong Tarkasnawa fra landet Mira, sammen med navnet på hans far, Alantalli, og hans bestefar. Mira var et kongerike underlagt det hittittiske riket, og relieffet dateres til slutten av 800-tallet f.Kr. En annen kjent egenskap ved monumentet er omtalen i Herodot. Historikeren nevnte to figurer, hugget inn i fjellet langs veien i Ionia, som holdt et spyd og en bue, og knyttet dem til den egyptiske kongen Sesostris; det ble lenge diskutert om Karabel-figuren kunne være en av disse. Omtrent hundre meter nord for relieffet fantes et annet, lignende relieff, samt to andre inskripsjoner; disse forsvant under veiarbeider mellom 1977 og 1982. Det gjenværende relieffet har blitt angrepet av skattejegere de siste årene, og den nedre delen er i stor grad skadet. Relieffet kan sees fra et punkt som nås via en trapp. Lyset er mykere om morgenen; velg tidspunkter på dagen der skyggen faller fra siden for å kunne se konturene av figuren på den slitte overflaten. Ikke berør fjellet, og ikke klatre inn i nisjen. Området rundt er egnet for en kort pause. Larisa: Aiol-festningen med utsikt over Gediz-elven.

På toppen av fjellet ved siden av landsbyen Buruncuk i Menemen ligger Larisa, med utsikt Her finner du fem steder spredt utover et område. På den vestlige høyden ligger palasser, et tempel og en akropolis, mens det på den østlige høyden står et fort. Mellom de to høyene ligger landbruksterrasser. Det er ingen spor etter bosetning fra 3. århundre f.Kr. og senere, så det antas at byen ble forlatt i den perioden. Denne lokaliteten er et sjeldent eksempel på hvordan en by i Anatolia ble etablert under persisk herredømme. Det er mulig å reise til Menemen med forstadsbane, men for å komme til Buruncuk og opp på høyden trenger man et kjøretøy. Området er en arkeologisk utgravningsplass, så ikke forvent stier eller skilting; bruk solide sko. Utsikten fra toppen viser Gediz-sletten og forklarer umiddelbart hvorfor byen ble grunnlagt her. Lebedos er en ionisk by som ofte omtales som en forlatt landsby.

Det siste punktet på ruten ligger sør, på Kısık-halvøya ved Ürkmez, nær Seferihisar. Lebedos var en av de tolv byene i den ioniske liga. Ifølge antikke beretninger ble byen grunnlagt av en av sønnene til kong Kodros fra Athen, men kildene er uenige om navnet på denne sønnen. Halvøya er 175 meter lang, lav og steinete, og er forbundet med fastlandet via en smal landtunge som er omtrent 200 meter bred. Lebedos hadde ingen god havn eller et stort bakre område, og ble overskygget av mektige naboer som Kolophon og Teos, men var kjent for sine mineralvannkilder. Byens senere historie var preget av opp- og nedturer. I 292 f.Kr. flyttet Lysimakhos befolkningen til Efes, men byen fortsatte å eksistere og ble en stund kjent som Ptolemais. Den romerske poeten Horatius beskriver den som en øde, liten by. Da en gruppe skuespillere som var blitt forvist fra Teos, slo seg ned her, opplevde Lebedos en ny oppblomstring. I 2004 ble det funnet en liten, bearbeidet obsidiansklipp på halvøya, noe som antyder at bosetningen kan være mye eldre, kanskje fra neolitikum. Det har ikke blitt utført noen utgravninger i Lebedos. Rester av murene som omga halvøya er fortsatt synlige. Overflateundersøkelser mellom 2017 og 2019 avdekket fragmenter av keramikk med svart glasur fra Attika. For å besøke, er det tilstrekkelig å gå fra kysten til halvøya og følge linjen til murene. Om sommeren kan Ürkmez være folksomt; det er bedre å besøke tidlig om morgenen eller om våren og høsten for å oppleve området i roligere omgivelser.

Hvordan kombinere:

Det er vanskelig å se alle disse fem stedene på én dag. En dag kan kombineres med å besøke Yeşilova, Ulucak og Karabel, som ligger langs veien mellom Bornova og Kemalpaşa. Men Menemen og Seferihisar ligger i hver sin ende av området, så Kilder:

Kommentarer

0/1000

Skriv den første kommentaren