Gå til hovedinnholdet
Radar Türkiye
Oppdag arrangementer i appen
Åpne

Musikken fra Harput og stemningen fra kveldene ved peisen.

Når kvelden kommer over platået i Harput, sprer lysene fra byens sentrum seg utover sletten, og stillheten senker seg over den gamle byen. Denne stillheten er stedet hvor en musikktradisjon har vokst og blomstret i århundrer.

Radar TürkiyeRadar Türkiye4 Kasım 2026
Ingen vurderinger ennå

Logg inn for å like og vurdere

Musikken fra Harput og stemningen fra kveldene ved peisen.

Området rundt Harput er et platå, og når kvelden kommer, sprer lysene fra byens sentrum seg utover sletten, og stillheten senker seg over den gamle byen. Denne stillheten er stedet hvor en musikktradisjon har vokst i århundrer. Elazığ-Harput-musikken er i dag kjent for sine folkesanger som synges over hele Tyrkia, men dens sanne identitet ble formet i vinterkveldene, i samlingene som ble holdt i de store stuene i husene. Denne teksten utforsker denne musikken slik den beskrives i offisielle kilder og akademiske studier. Vi ser først på hvilken type musikk det er, deretter på strukturen i "fasıl"-ene og "makam"-ene (tonearter), og til slutt på tradisjonen med "kürsübaşı" (samlinger rundt et bord) og folkemusikkdansene. Til slutt er det noen notater om hvor man i dag kan oppleve denne musikken i Elazığ.

**En vanskelig klassifiserbar musikk**

Elazığ Kultur- og Turismedirektoratet skriver at det er vanskelig å plassere Harput-musikken i en av de kjente kategoriene innenfor tyrkisk musikk. Det store flertallet av verkene er anonyme, både når det gjelder melodi og tekst, noe som gjør den nær folkemusikken. Samtidig blir disse verkene fremført med klassiske instrumenter og innenfor et bestemt "makam"-system (tonearter), noe som bringer den nærmere kunstmusikken. Direktoratet beskriver derfor Harput-musikken som en spesiell form for musikk som kombinerer elementer fra begge tradisjonene, og som forener smaken for både "divan" (persisk/osmansk) og folkepoesi. En betydelig del av tekstene kommer fra "divan"-poesi. Ifølge direktoratets registreringer, er tekstene til mange av de populære Harput-sanger og lange ballader i dag hentet fra verk av poeter som Fuzuli, Nedim og Nevres. Disse komposisjonene ble ikke bare lyttet til av lærde som hadde gått på religiøse skoler, men også av håndverkere og vanlige innbyggere i Harput. Om vinteren kunne man høre sanger, ballader og "elezber" (memoriserte tekster) i samlingene rundt bordene, mens om våren og sommeren kunne man høre dem i hagene og på åpne områder. Bredden i repertoaret er også bemerkelsesverdig. Direktoratet oppgir at det er rundt to hundre lokale sanger og ballader som er identifisert, og legger til at det faktiske antallet er mye høyere. Det er også notert at det i nesten hver landsby og ved hvert musikalsk samvær er mulig å finne et verk som ikke er blitt hørt før, men at det ikke er gjort nok arbeid for å spre disse. Mange av sangene handler om hendelser som har funnet sted i regionen, eller som har oppstått som et resultat av disse hendelsene.

**"Fasıl"-struktur og "geçki"**

Harput-musikken fremføres innenfor "fasıl"-tradisjonen. Ifølge direktoratets beskrivelse begynner en "fasıl" vanligvis med "Harput peşrevi", som også er Heretter synges og lyttes det til sangene, ofte akkompagnert av instrumenter, i kor. Samtidig, eller rett etterpå, fremføres tradisjonelle danser, enten utført av menn eller kvinner, som passer til samme melodi. På denne måten forvandles musikken til en inkluderende underholdning der alle kan delta. I arkivet står det at tidligere, da man sang Harput-tradisjoner, ble det også av og til satt inn klassiske tyrkiske musikkstykker i samme melodi. Denne detaljen viser hvor tett de to musikkmiljøene var forbundet i Harput. De vanligste rytmene er to-, tre- og firetaktsrytmer, men det finnes også stykker som starter i en rytme og fortsetter i en annen. Ifølge arkivet krever det kunnskap om Harput-dialekten og lokale uttrykk for å kunne fremføre disse sangene på en autentisk måte.

**Melodiske former og lokale navn**

De melodiske formene er et av de mest diskuterte temaene innenfor Harput-musikken. I kildene nevnes former med navn som er spesifikke for Elazığ, som "müstezat", "beşiri", "ibrahimiye", "hoyrat", "şirvan", "divan", "elezber", "tecnis", "nevruz", "versak", "sabahi" og "muhalif". Arkivet påpeker at noen av disse tilsvarer kjente melodiske former i tyrkisk musikk: "beşiri" tilsvarer "rasta", "versak" tilsvarer "hicaz", "nevruz" tilsvarer "karcığar", "muhalif" tilsvarer "huzzam", og "ibrahimiye" tilsvarer "nevâ". Akademiske studier undersøker dette temaet nærmere. En studie av Özcan Daş og Türker Eroğlu, publisert i International Journal of Quality in Education i 2024, sammenligner lister over melodiske former fra lokale forskere og analyserer stykket "ibrahimiye gazel" ved å notere det. Forfatterne viser at stykket har en melodisk form som ligner på "uşşak" i tyrkisk musikk. Resultatet er interessant: formene som omtales som "Elazığ-Harput"-former er ikke separate former i seg selv, men snarere lokale måter å fremføre musikk på, altså lokale stiler. Den samme studien bemerker at former som "beşiri", "şirvan", "nevruz", "divan", "tecnis", "müstezat", "ibrahimiye", "versak", "muhalif" og "elezber" ofte ble fremført i regionen i form av lange melodier. Denne diskusjonen reduserer ikke verdien av Harput-musikken, men gir snarere en måte å forstå den på. Som arkivet også understreker, er kunnskap om melodiske former alene ikke nok for å forstå denne musikken; man må også kjenne til den lokale kulturen og det lokale språket. Den samme melodien får en annen klang når den fremføres i Harput-stil, sammenlignet med hvordan den ville blitt fremført andre steder.

**"Kürsübaşı"-tradisjonen**

Det vanligste stedet Hverdagsspørsmål ble diskutert, problemer ble delt, gleder ble feiret, og kvelden endte med musikk. I disse møtene ble også spørsmål om hjelp til de med dårlig økonomi og forsoning mellom stridende parter tatt opp. Møtene hadde en bestemt struktur: den eldste ledet samlingen, ordet ble gitt i rekkefølge etter alder, og alle hadde sin faste plass. Midtgruppen spilte spill og fremførte musikk, mens de unge serverte kaffe. Om vinteren ble møtene holdt i store rom kalt "sofa", mens om sommeren flyttet de til bassengområder og hager. Tradisjonene har endret seg over tid. Artikkelen beskriver hvordan tradisjonen med å bruke en podest (kürsü) for å presentere musikk og spill opphørte på midten av 1900-tallet, ettersom oppvarmingsmulighetene ble bedre og ovner ble mer vanlige. I dag står podesten ikke lenger i sentrum av møtene, men fungerer som et symbol; forfatteren oppsummerer dette som "en podest uten podest". Møtene holdes nå i hjem, kulturforeninger, hennafester, bryllup og på TV-programmer. Teppene på veggene, de polstrede benkene og kobberfatene forsøker å gjenskape den gamle atmosfæren. Ifølge deltakerne var spill, gåter og fellesskap viktig i fortiden, mens musikk i dag er det sentrale elementet i møtene.

**Spill ved slutten av "Fasıl"**

Spillene som spilles på slutten av "fasıl" er en del av Harput-musikken. Kommunens byguide beskriver disse spillene som en del av "halay"-regionen, men finner dem mer komplekse og estetisk tiltalende enn andre spill i regionen. Ifølge guiden skyldes denne forskjellen at musikken er mer preget av klassisk musikk og spilles med klassiske instrumenter. De generelle kjennetegnene ved Elazığ-spillene er en blanding av mykt og hardt; herrespillene er litt mer intense, mens kvinnespillene er mildere. Av de rundt 60 spillene som finnes, er det bare 20-25 som fortsatt praktiseres i dag. Det mest kjente er "Çayda Çıra". Spillet, som er hentet fra Harput, innebærer at spillerne bruker lys som er festet til tallerkener i hendene sine, og som guiden beskriver, er det kjent som "lys-dansen" over hele verden. En av legendene om spillets opprinnelse forteller om to unge mennesker som møttes om natten i en landsby ved Hazar-sjøen: jentas lys lyste opp veien for den unge mannen, og historien utviklet seg til et spill der landsbyboerne brukte lys i hendene sine. Guiden registrerer også en annen fortelling, og bemerker at disse legendene er variasjoner av historier som fortelles i forskjellige byer. Spillet spilles ved bryllup og høytider. Guiden beskriver også andre spill. "Avreş" er et spill med Harput-opprinnelse som spilles ved avskjedsseremonier for soldater, og som imiterer soldaters beve Byguider og kunngjøringer fra det lokale kultur- og turistkontoret er et godt utgangspunkt for å finne arrangementer med fokus på lokal musikk; sjekk de oppdaterte datoene på de offisielle nettsidene. De som ønsker å oppleve stedet hvor musikken oppsto, bør besøke Harput. Ifølge GoTürkiye er Şefik Gül Kulturhus i Harput et museumshus som er innredet for å vise frem den tradisjonelle arkitekturen og livsstilen i Harput. Å stå i en slik boligs veranda og betrakte en plattform i midten av rommet, sammen med de omkringliggende sitteplassene, kan bringe frem bildene av de kveldene som beskrives i tekstene. Å se utover sletten fra festningen ved solnedgang er også en god forberedelse, siden mange av disse sangene ble sunget med den utsikten. Mens du lytter, kan du legge merke til flere ting. Legg merke til hvordan en gazell etterfølges av en sang i samme toneart, hvordan instrumentene tar seg opp og går over til en mer livlig stil, og hvordan alle til slutt deltar i en energisk sang. Lytt til de høye tonene i de lange sangene, språket i diktene og den unike uttalen som er karakteristisk for Harput. Kanskje du vil høre en melodi som aldri før er blitt spilt inn; som kontoret sier, er det fortsatt mulig i Harput.

Kilder:

Kommentarer

0/1000

Skriv den første kommentaren