Gå til hovedinnholdet
Radar Türkiye
Oppdag arrangementer i appen
Åpne

Hadrianopolis, en antik by, var en romersk militærbase i området til dagens Eskipazar.

Veien fra Eskipazar til byen: For å komme til Hadrianopolis, sett kursen mot distriktet Eskipazar i Karabük.

Radar TürkiyeRadar Türkiye6 Kasım 20266
Ingen vurderinger ennå

Logg inn for å like og vurdere

Hadrianopolis, en antik by, var en romersk militærbase i området til dagens Eskipazar.

Veien fra Eskipazar til Hadrianopolis

For å komme til Hadrianopolis, bør du sikte deg mot distriktet Eskipazar i Karabük. Kultur- og turistministeriets kulturportal beskriver den antikke byen som spredt utover et område vest for distriktets sentrum, omtrent 3 kilometer unna, i et område kjent som Viranşehir, samt omkringliggende landområder. Den offisielle adressen er oppgitt som Budaklar-landsbyen; restene er spesielt konsentrert i Hacı Ahmetler-området i Budaklar-landsbyen. Byens grenser strekker seg imidlertid ikke bare til én landsby: det snakkes om et stort område som omfatter landsbyene Budaklar, Büyükyaylalar, Çaylı og Beytarla. Derfor bør man ikke tenke på Hadrianopolis som et arkeologisk område omsluttet av en enkelt mur. Det er snarere et landskap spredt utover fjellområder, åkre og landsbyveier. Portalen påpeker også at det til nå har vært svært lite forskning på den sosiale og økonomiske strukturen, kulturen og arkeologien i denne regionen i antikken, og at dette er en av grunnene til at byen er relativt lite kjent. Med andre ord er dette et sted for forskere og nysgjerrige reisende, ikke for folkemengder. Denne teksten vil ta deg med gjennom byens lag, fra utgravningsfunn til distriktets historie, og til slutt oppsummere viktige ting å huske på før besøket.

Byens lag

Denne setningen forklarer at byen ikke består av en enkelt bygningstype fra én epoke, men heller av flere lag med bosetninger bygget oppå hverandre. Ifølge kulturportalen er de romerske bygningenes rester relativt få, mens restene fra den tidlige bysantinske perioden er mer omfattende. Portalen nevner også at det i et område med konsentrerte romerske rester finnes en nisje, en slags arkitektonisk ramme, hugget inn i fjellet. Samme side understreker at det finnes flere sentre i byen, noe som bekrefter den spredte bebyggelsen. Når det gjelder byens grunnleggelse, er det viktig å være forsiktig. Noen kilder hevder at byen ble grunnlagt i romertiden, på 300-tallet. Funnene publisert av utgravningsteamet viser imidlertid en romersk mynt fra 200-tallet. Når man leser disse to opplysningene sammen, er det mer korrekt å si at området har vært bebodd i lang tid, fremfor å oppgi et enkelt grunnleggelsesår. I denne teksten vil vi derfor fokusere på periodene da området var bebodd, fremfor selve grunnleggelsen.

Det romerske hovedkvarteret og den sørlige nekropolen

En av de mest omtalte resultatene fra utgravningen kom fra den sørlige nekropolen. Nekropolen er betegnelsen for et gravområde utenfor selve byen i antikke byer. I Hadrianopolis består dette området av fjellgraver. Utgravningsleder Ersin Çelikbaş opplyste at det ble funnet en mynt fra 200-tallet og en fibula av arbalett-typen fra 500-tallet i gravene. Fibula er en Denne vurderingen er en tolkning fra utgravningsteamet, mens funnene på stedet utgjør en konkret samling av gravsteiner, mynter og smykker. Kezios-elven

Historien til mynten alene er en grunn til å besøke stedet. Ifølge teamet inneholder mynten fra romertiden en stedsnavn som indikerer at den tilhørte Hadrianopolis, samt en fremstilling av en elvegud og teksten "Kezios" nedenfor. Çelikbaş hevder at denne inskripsjonen viser at det antikke navnet på Eskipazar-elven var Kezios, og at denne informasjonen ikke tidligere har vært dokumentert. Med andre ord ble navnet på elven som renner gjennom distriktet i dag, avslørt gjennom en liten mynt funnet i en grav. At mynten ble funnet i en grav, indikerer også at gravtradisjonene i den romerske verden fortsatte i denne byen på 200-tallet. Dette er et godt utgangspunkt for å forstå byens forhold til vann. Når man utforsker området, er det viktig å huske at elven er en naturlig del av landskapet, og at den påvirket jordbruket og tilgangen på vann til strukturer som cisterner og bad. Å observere elvens dal og skråningene kan hjelpe deg med å forstå hvorfor byen har en spredt planløsning. Bad, cisterner og bymurer

En nyhetsartikkel fra Karabük Universitet, datert 7. februar 2025, lister opp strukturene som er avdekket under utgravningene: to bad, en forsvarsstruktur, monumentale klippegraver, en villa, en indre festning, nekropolområder, vannreservoarer (cisterner), lagerbygninger, en underjordisk klippebolig og en ytre bymur. Artikkelen nevner også to kirkebygninger, som vi kun beskriver som arkitektoniske planer og ruiner. En artikkel fra 2024 legger til et teater og en struktur med buer og kupler. Denne listen viser at Hadrianopolis ikke bare var en liten landsby, men en by som omfattet strukturer for forsvar, vannhåndtering, lagring og dagligliv. Kulturportalen fremhever en av disse: restene av en cistern som fortsatt står med sine hvelv. En cistern er en lukket beholder for oppbevaring av regnvann og kildevann, og det hvelvede taket beskytter vannet mot sollys og forurensning. Hvis du ser en cistern med intakte hvelv, kan du direkte lese om hvordan byen dekket sitt vannbehov. Murene og den indre festningen er nøkkelen til å forstå hvordan bosetningen forsvarte seg og hvordan den overvåket omgivelsene fra høyere posisjoner. Mosaikker og funn fra dagliglivet

Hadrianopolis er kjent for sine mosaikker. Utgravningsteamet sier at byen ble kalt "Karadeniz's Zeugma" på grunn av mosaikkene, som viser mange dyrefigurer på bygningenes gulv. Dette er en sammenligning brukt av teamet, og bør ikke tolkes som et konkurransepreget forsøk på å rangere byene. Kulturportalen skriver at det i løpet av arbeidet som har pågå Små steinfragment, såkalte tesserae, brukes i komposisjoner, og man kan legge merke til fargeoverganger, silhuetter av fugler og firebeinte dyr, samt fruktmønstre i kantene. En av de mest interessante funnene fra sesongen 2024 er et bronsefilter fra det femte århundre. Ifølge Çelikbaş ble det koniske filteret, som er omtrent 9,2 centimeter langt, brukt til å sile drikke. En bærehåndtak antyder at objektet ble rengjort og oppbevart, og brukt om og om igjen. Ekspertgruppen antar at filteret ble festet til sugerør laget av plantemateriale, som for eksempel strå. Forskningen viser også at det femte århundre var en periode med intens landbruksproduksjon: det ble dyrket frukt som granateple, eple og drue, samt kornsorter som hvete og bygg.

**Gjenbruk av steinblokker og områdets "steinminne"**

Hadrianopolis lever ikke bare i utgravningsområdene. Kulturportalen skriver at steinblokker fra romersk og bysantinsk tid er gjenbrukt som byggemateriale på forskjellige steder i området. Gjenbruk innebærer å fjerne stein fra en gammel bygning og bruke den i en ny. Kolonnedeler, tilskårne steinblokker eller profilerte deler kan ha blitt innlemmet i murvegger, fontener og fundamenter på denne måten. Portalen understreker viktigheten av å identifisere, kartlegge, dokumentere og beskytte disse materialene. Dette gir et nytt perspektiv på turen din: en bearbeidet stein i en vegg i Eskipazar kan være en del av byens fragmenterte historie. Å identifisere dette på stedet er selvsagt oppgaven til eksperter. Din oppgave er å observere steinblokkene uten å berøre dem, flytte dem eller samle gjenstander. Noen av steinene er fortsatt på plass, mens andre er inne i andre konstruksjoner; begge deler krever beskyttelse. Å ta bilder og notere plasseringen, og deretter informere de relevante myndighetene, er den beste måten å bidra til denne dokumentasjonsinnsatsen.

**Før du besøker**

Å besøke et utgravningsområde er ikke det samme som å besøke et museum. En kunngjøring fra Karabük Universitet datert 1. juni 2026 indikerer at utgravnings- og bevaringsarbeidet pågår. En del av området er stengt for å beskytte det, og besøksordningen kan variere avhengig av sesongen. Stol derfor kun på oppdatert, offisiell informasjon om adgangsforhold, besøksdager og -tider; kontakt Karabük Universitet og Eskipazar kommune. Den mest praktiske måten å komme seg dit er å først reise til Eskipazar sentrum, og derfra ta privatbil eller taxi til byen; Kulturportalen nevner at sentrum ligger 3 kilometer unna. Veiene kan være av landeveiskvalitet, så start tidlig om morgenen, ta med vann og komfortable sko. Unngå å skade området eller steinblokkene, ikke samle noen gjenstander, steiner eller keramikk, og ikke gå Kilder:

Kommentarer

0/1000

Skriv den første kommentaren