Göllüdağ-området: Den svarte glassfjelltoppen, obsidianen, og den uferdige byen.
I det nordlige Nigde, mellom Melendiz-sletten og Kappadokias surrealistiske daler med sine "fe-skulpturer", ligger det noen åser som ved første øyekast bare ser ut som nakne åser.
Logg inn for å like og vurdere

I det nordlige Niğde, mellom Melendiz-sletten og Kappadokias surrealistiske formasjoner, ligger åser som ved første øyekast ser ut som bare nakne åser. Men i disse åsene skjuler det seg en av menneskehetens eldste råmaterialer. Den svarte steinen som glitrer på Göllüdağ-fjellene, er obsidian, et naturlig glass dannet av vulkaner. Denne artikkelen forteller historien om menneskene som i hundretusener av år har bearbeidet denne steinen, og ikke fjellene i seg selv. Vi følger hvordan obsidians dannelse, hvem som brukte den, og hvor langt denne glassaktige steinen spredte seg.
**En vulkansk kompleks blir til**
Göllüdağ er ikke bare ett fjell, men navnet på et vulkansk kompleks. Ifølge en studie publisert i det tyrkiske geologiske tidsskriftet, utført av forskere fra Sakarya Universitet, begynte utviklingen av dette komplekset i mellomistiden, med kraftige utbrudd som resulterte i en sirkulær kaldera med en diameter på tolv kilometer. I løpet av senistiden dannet det seg riolitiske kupler, og sammen med dem, obsidiandannelser. I norddelen av komplekset ligger Nar Maarı og en rekke vulkanske koner i Kayırlı-korridoren. Studien beskriver også hvordan obsidian ofte dannes i ringer rundt kuplene, og hvordan den i de tidligste stadiene av vulkanaktiviteten ble presset inn i jorden i form av ringdiker. Obsidian er en glassaktig bergart som dannes når lava kjøles ned raskt, uten at det får tid til å krystallisere. I Göllüdağ kommer den vanligvis til overflaten i fragmenter og lag, og store, sammenhengende forekomster er sjeldne. Forskere påpeker at for at en overflate skal være egnet for verktøyproduksjon, må den gi blokker på mellom ti og femti centimeter, og den må ikke inneholde små krystallklynger som kan svekke glasset. En annen studie, publisert i det tyrkiske akademiet for vitenskaps arkeologiske tidsskrift, viser at Göllüdağ-obsidianen er datert til omtrent en til halvannen million år tilbake i tid. Denne glassaktige steinen er en av hovedårsakene til at regionen var så befolket i forhistorisk tid.
**Kaletepe-bekken og de eldste spor**
Ifølge markedsføringsmateriell fra Niğde Kultur- og Turismedirektoratet, ligger Kaletepe-bekken i en dal omtrent 1600 meter over havet, ved foten av Göllüdağ. Paleolittiske lag ble oppdaget her i 2000, under utgravninger av en neolittisk obsidiandepot. Ifølge en utgravningsrapport av Ludovic Slimak og Berkay Dinçer, ble området gravd ut i syv sesonger frem til 2006, og det ble avdekket minst nitten arkeologiske lag, med en tykkelse på omtrent åtte meter. Over fem tusen paleolittiske funn ble avdekket i et område på nesten tre I alle lagene er øksene laget av obsidian, mens noen lag inneholder lokal riolitt, andesitt og basalt. Vulkanaske-lagene som dekker de øvre lagene, er funnet å være mer enn 160 000 år gamle. Provinsdirektoratet påpeker også at denne serien strekker seg tilbake 600 000 år, og at dette er det eneste kjente stedet som kan gi svar på spørsmål om de tidligste bosettingene i Anatolia. Utgravningene er gjennomført i samarbeid mellom Institutt for forhistorie ved Istanbul Universitet og Anadolu Prehistory Mission, som er tilknyttet det franske utenriksdepartementet. Måten steinverktøyene er laget på, endrer seg også over tid. Ifølge rapporten, i det syvende laget og høyere, finnes det gjenstander produsert ved hjelp av Levallois-teknikken, der flisene er formet ved å fjerne deler fra en forberedt kjerne. Forskere anser dette som en av de eldste bruksområdene for Levallois-teknikken fra den tidlige paleolittiske perioden. Under den samme utgravningen ble det også funnet et kjevebein fra et villhest under en overflateundersøkelse i 2000, som tilhørte det andre laget. Undersøkelse av tennene viste at dette dyret var en svært primitiv art, og at det lignet mer på dagens esel enn på andre hester.
Menneskelig aktivitet ved Göllüdağ tar en helt annen dimensjon i neolittisk og kalkolittisk tid. Ifølge studien i "Türkiye Jeoloji Bülteni" ble produksjonen av verktøy i denne perioden systematisk, organisert og spesialisert, og hundrevis av obsidiandepoter ble etablert i nærheten av ressursene. Rundt nesten alle overflater som ga blokker av passende størrelse og kvalitet, finnes det et depot datert til neolittisk eller kalkolittisk tid. Det viktigste av disse er Kaletepe-depotet i Kömürcü-landsbyen. Kaletepe-depotet er blitt undersøkt av professor Dr. Nur Balkan-Atlı fra Istanbul Universitet og presentert for vitenskapssamfunnet. Provinsdirektoratet skriver at utgravningen fortsetter under ledelse av Niğde Museum og med vitenskapelig veiledning fra Balkan-Atlı. Ifølge Niğde Tourism Master Plan er det funnet ulike verktøy, kniver, kjerner og fliser fra paleolittisk tid til kalkolittisk tid i depotet. Området er under beskyttelse som et arkeologisk område av første grad. Planen lister også opp en separat utgravning som utføres av Istanbul Universitet og Niğde Museum i Göllüdağ-obsidiandepotene i Kayırlı-landsbyen.
En gjenstands reise:
Betydningen av obsidian ligger ikke bare i dens overflod, men også i at opprinnelsen kan spores. Hver vulkan har sin egen unike kjemiske "fingeravtrykk", og arkeologer kan bruke dette til å bestemme hvor et verktøy som er funnet i en bosetning, kommer fra. Studien i "Türkiye Jeoloji Bülteni" minner om at Göllü Forskere forteller at obsidianen fra Göllüdağ, sammen med sine unike produksjonsteknikker, ble brukt så tidlig som rundt 8000-6000 f.Kr. og spredt til Kypros og viktige bosetninger i Mesopotamia. Notater fra Ankara Universitet fremhever også at produktene fra Kaletepe ble distribuert til mange deler av Midtøsten i neolitikum, spesielt til Nord-Syria og Kypros, noe som indikerer et handelsnettverk som strakte seg over store avstander. De samme notatene beskriver at våpen og verktøy fra Aşıklı Höyük ble produsert ved hjelp av råmateriale hentet fra områdene rundt Göllüdağ. En presentasjon av en sykkelrute i Masterplanen beskriver Tepecik-Çiftlik-høyden som en landsby som bearbeidet obsidian fra Göllüdağ for ni tusen fem hundre år siden. En annen bosetning på toppen, langt senere.
Etter tusenvis av år med obsidianhistorien, ble en helt annen bosetning etablert på toppen av Göllüdağ. Ifølge fylkesadministrasjonen er dette en sen-hittittisk by fra det 8. og 7. århundre f.Kr., fullstendig omgitt av en mur, og en av bystatene i regionen kjent som Tabal. Det faktum at mange av skulpturene ble etterlatt uferdige, tyder på at byen ble forlatt før den var fullført. Utgravningene ble initiert av Remzi Oğuz Arık i 1934, fortsatte av Burhan Tezcan i 1968 og 1969, og mellom 1992 og 1996 ble de utført under tilsyn av Niğde Museum, med deltakelse av Wulf Schirmer fra det tyske arkeologiske instituttet. Ifølge en presentasjon for Çiftlik-distriktet, er den utgravde, tohodede løveutskjæringen utstilt på Kayseri Museum.
Hva kan man se i Göllüdağ i dag?
Göllüdağ og omgivelsene er i dag registrert som et arkeologisk og naturvernområde, men det finnes ikke noe besøkssenter. Ifølge Masterplanen kan man komme til Kaletepe-verkstedene via en asfaltert vei til Kömürcü-landsbyen, og deretter omtrent en kilometer med grusvei. Det finnes ingen fasiliteter eller informasjonsskilt for besøkende på stedet. Fylkesadministrasjonen skriver at Göllüdağ-området ligger seksti kilometer fra fylkets sentrum. Planen spesifiserer også at man kommer til det arkeologiske stedet på toppen via en lang grusvei fra landsbyen. En studie i "Jeoloji Bülteni" beskriver at dette området, som består av bratte vulkaner, ikke er egnet for biltransport utenom hovedveien som forbinder landsbyene, men tilbyr derimot forskjellige turstier med varierende vanskelighetsgrad. En av disse er Gösterli-dalen, som starter fra Gösterli-landsbyen og er omtrent to kilometer lang. Langs denne dalen kan man se resultatene av vulkanisme i forskjellige stadier Områdets viktigste regel er å la steinene ligge der de er. En glitrende obsidiansklipp kan se ut som en vanlig stein, men den kan være en del av et fredet område og en viktig del av den historiske konteksten som arkeologer studerer. En artikkel i "Geologisk Bulletin" understreker at perleittgruvedrift, økende infrastrukturprosjekter og ulovlige utgravninger skader området, og foreslår at regionen bevares som et geopark. Å besøke Göllüdağ er å følge i fotsporene til en håndverkstradisjon som er hundretusener av år gammel. Det er opp til besøkende å beskytte denne tradisjonen.
Kilder:
- Niğde Provincial Directorate of Culture and Tourism, Archaeological Sites, https://nigde.ktb.gov.tr/TR-74408/oren-yerleri.html
- Niğde Provincial Directorate of Culture and Tourism, Niğde Province Tourism Master Plan 2025-2029, https://nigde.ktb.gov.tr/Eklenti/139023,nigde-turizm-master-planipdf.pdf?0
- Niğde Provincial Directorate of Culture and Tourism, Çiftlik District, https://nigde.ktb.gov.tr/Eklenti/48883,ciftlik-ilcesipdf.pdf?0
- Erturaç, M. K., Okur, H. og Ersoy, B., Cultural and Geological Heritage Elements within the Göllüdağ Volcanic Complex, Türkiye Jeoloji Bülteni 60/1 (2017), https://dergipark.org.tr/tr/download/article-file/283352
- Slimak, L. og Dinçer, B., Kaletepe Creek 3, An Early Paleolithic Settlement Providing Stratigraphic Data in Central Anatolia, TÜBA-AR (2007), https://dergipark.org.tr/tr/download/article-file/1726154
- Ankara University Open Course, Lecture notes on the Neolithic Period in Central Anatolia, https://acikders.ankara.edu.tr/mod/resource/view.php?id=145392
Kommentarer
Skriv den første kommentaren
