Gå til hovedinnholdet
Radar Türkiye
Oppdag arrangementer i appen
Åpne
Radar Türkiye

Istanbul sett gjennom Evliya Çelebis øyne.

Evliya Çelebi var en reis som i løpet av over førti år reiste rundt i det osmanske riket og omkringliggende land, og samlet sine opplevelser i en ti bind stor reiseskildring kalt "Seyahatname".

Radar TürkiyeRadar Türkiye24 Eylül 202644
Ingen vurderinger ennå

Logg inn for å like og vurdere

Istanbul sett gjennom Evliya Çelebis øyne.

Evliya Çelebi var en omreisforfatter fra 1600-tallet, som reiste rundt i det osmanske riket og omkringliggende land i over førti år, og samlet sine opplevelser i en bok i ti bind kalt "Seyahatname". Ifølge UNESCOs nasjonalkomité nevner verket 45 land og 257 byer, og gir en bred oversikt over alt fra byenes administrative struktur til arkitektur, varer som ble solgt på markedene, og folks måte å snakke på. Men det første bindet av dette monumentale verket er viet til én enkelt by: Istanbul, der Evliya ble født og begynte å skrive. Denne teksten er ment som en guide for å hjelpe deg med å bli kjent med Evliya, slik at du kan lese ham med større forståelse. Vi vil først gi en oversikt over hvem han var og hva "Seyahatname"s Istanbul-utgave handler om. Deretter vil vi fortelle deg hvilke av stedene han beskriver du kan besøke i dag, og hva du bør være oppmerksom på når du leser Evliya. I stedet for å sitere lange passasjer fra Evliya, vil vi basere oss på pålitelige kilder som er skrevet om ham.

**En gutt født ved Unkapanı**

Ifølge TDV Islamic Encyclopedia ble Evliya Çelebi født 25. mars 1611 i Istanbul, ved Unkapanı, basert på informasjonen i hans verk. Hans fulle og korrekte navn er ikke kjent; det antas at navnet "Evliya" kommer fra hans lærer, Imam Evliya Mehmed Efendi. Hans far, Derviş Mehmed Zılli, var hoffjuveler. Evliya skriver at faren jobbet med dekorasjonene på Sultanahmet-moskeen. Familien var opprinnelig fra Kütahya og hadde flyttet til Istanbul etter erobringen. Ifølge Evliyas beskrivelse fikk hans forfedre, Yavuz Er, bygget huset der Evliya ble født, sammen med hundre butikker, i Unkapanı. Dermed var Unkapanı ikke bare fødestedet til Evliya, men også stedet der familien slo rot i byen.

Evliya fikk en god utdannelse. Ifølge TDV studerte han i omtrent syv år ved Şeyhülislam Hamid Efendi-skolen, fikk undervisning i memorering av Koranen fra sin lærer, og lærte kalligrafi fra sin far. Han fikk også musikkundervisning på grunn av sin vakre stemme. Senere ble han tatt inn ved hoffet og fortsatte sin utdannelse i Enderun. Ifølge Wikipedia oppmerksomheten til sultan Murad IV ble fanget da han leste Koranen i Hagia Sophia. Evliya selv skriver at han ofte møtte sultanen og underholdt ham med vitser. Etter fire år i Enderun forlot han som kavaler.

**Drømmen sett ved Ahi Çelebi-moskeen**

Evliya knytter årsaken til sine reiser til en drøm. Ifølge TDV Islamic Encyclopedia, den 19. august 1630, drømte han at han befant seg i Ahi Çelebi-moskeen nær Yemiş İskelesi, midt i en stor folkemengde Ifølge den tyrkiske Wikipedia er Eminönü-moskeen i nærheten av Zindan Han. Den er også kjent som Kanlıfırın-moskeen og Yemişçiler-moskeen. Moskeen ble bygget i 1539, men brant to ganger i 1653. Den ble lenge forlatt, men ble restaurert på 1990-tallet og åpnet igjen for tilbedelse. Det er en liten bygning med en enkelt kuppel, bygget av stein og murstein, og man kommer opp til inngangen via en trapp.

En kort oversikt over Evliyas reiser:

Det er vanskelig å oppsummere Evliyas reiser i ett avsnitt, men her er en generell oversikt. Ifølge TDV Islamic Encyclopedia reiste han til Trabzon og Krim tidlig på 1640-tallet, og deltok i Azak-ekspedisjonen. I de påfølgende årene reiste han til Erzurum, Aserbajdsjan og Georgia, og deretter til Damaskus, Syria og mange byer i Anatolia. Han tilbrakte mange år på Balkan og i Øst-Anatolia i selskap med sin slektning, Melek Ahmed Pasha. I 1663 deltok han i en østerriksk ekspedisjon og reiste til Wien som en del av en ambassadørdelegasjon. I 1671 forlot han Istanbul for å dra på pilegrimsreise. Han reiste gjennom Vest- og Sør-Anatolia, de egeiske øyene og Syria, og ankom Mekka. Deretter reiste han til Egypt og besøkte Sudan og Etiopia. Det tiende og siste bindet av "Reisebeskrivelser" er helt dedikert til Egypt og omgivelsene. Det antas at Evliya døde før han kunne fullføre verket, siden det tiende bindet ble fullført brått. Dødsstedet og -datoen er ikke sikre; TDV oppgir estimater fra perioden 1682-1684, og det er påstander om at han er begravet i Istanbul.

Verkets bind er omtrent slik:
* Første bind: Istanbul og omegn.
* Andre bind: Bursa, Svartehavskysten, Kaukasus og Kreta-ekspedisjonen.
* Tredje og fjerde bind: Syria, Rumelia, Øst-Anatolia og Persia.
* Femte til åttende bind: Balkan, Sentral-Europa, Wien, Krim og Kreta.
* Niende bind: Pilegrimsreise, tiende bind: Egypt.

Hvorfor det første bindet omhandler Istanbul:

TDV Islamic Encyclopedia skriver tydelig at det første bindet av "Reisebeskrivelser" er dedikert til Istanbul. En artikkel i IBBs "Great History of Istanbul"-prosjektet bemerker også at dette bindet dekker nesten alle aspekter av Istanbul. Den samme artikkelen gir eksempler på kapitteltitler fra John Freelys bok "Evliya Çelebis Istanbul": Evliyas drøm, trolldom, Konstantinopels erobring, Topkapi-palasset, sultanenes gravkamre, laug, hellige menn og gravplasser, forsteder. Disse titlene gir et godt inntrykk av hvilken type byportrett det første bindet gir. Det første Tyrkisk Wikipedia nevner at forskeren Marianna Yerasimos, som har studert det osmanske kjøkkenet, har funnet at Seyahatname (Evliyas reisebeskrivelse) nevner 44 typer ris, 40 supper og nesten 50 typer brød. Derfor er Evliyas Istanbul ikke bare en liste over monumenter, men en levende by.

**Forfatteren beskriver håndverkere én etter én**

En lang del av første bind inneholder en oversikt over håndverkerne i Istanbul. TDV Islamic Encyclopedia's artikkel om håndverkere beskriver hvordan Evliya oppregner de forskjellige laugene i Istanbul på 1600-tallet, og nevner at denne informasjonen finnes i første bind av Seyahatname. Historikeren Arif Bilgin har i en artikkel publisert i Istanbul kommunes "Great History of Istanbul"-prosjekt, trukket ut kun informasjonen om matvareprodusenter fra Evliyas beskrivelser og laget en tabell. Noen eksempler fra tabellen illustrerer godt hvordan Evliya oppfattet byen:
* Ifølge Evliya produserte og solgte 300 personer simit (en type tyrkisk brød) i 70 butikker i Istanbul.
* 100 av de 500 yoghurtbutikkene lå i Eyüp. Yoghurt fra Sütlüce, Kasımpaşa, Ortaköy, Kanlıca og Üsküdar var berømt.
* I Unkapanı fantes det en embetsmann som var ansvarlig for å skaffe mel, samt en gruppe melprodusenter. Den keiserlige fiskeinspektøren befant seg utenfor Unkapanı, ved den gamle fiskemarkedet, ved sjøen.
* I Tahtakale ble all kaffen som skulle selges innenfor grensene til Istanbul-distriktet malt. Evliya nevner her 100 kverner og tre ovner.
* Ved foten av Yemiş İskelesi lå et statlig grønnsakhus, og virksomhetene til druedrivere lå i Ahi Çelebi Camii Sokak.
* Selv en gruppe fiskere som slapp ned keramikkvaser i vannet festet til tau i sivområdene i Kağıthane for å fange steinbit, er inkludert i listen.

Bilgin understreker at tallene Evliya oppgir for butikker og ansatte må undersøkes nærmere, men at de gir et inntrykk av bransjenes omfang. Husk denne advarselen når du leser Evliya.

**Håndverkere passerer forbi Alay Köşkü**

I det osmanske Istanbul ble det holdt prosesjoner der et stort antall håndverkere passerte gjennom byen. Ifølge TDV Islamic Encyclopedia's artikkel om "ordu" (hær), deltok håndverkere i en seremoni kalt "ordu alayı" (hæralay) når de skulle bli med hæren på kamp. Gruppene av håndverkere samlet seg tidlig om morgenen i sine egne markeder, viste frem sine ferdigheter med sine egne klær, verktøy, telt og trommer, og passerte forbi Alay Köşkü. Deretter forlot de Edirnekapı og slo opp sine telt på Davutpaşa TDV Islam-leksikonet beskriver ham som en person som ofte presenterte overdrevne historier, som noen ganger fant på hendelser for å gjøre fortellingene mer interessante, og som inkluderte usannsynlige historier for å fange leserens oppmerksomhet. Samme artikkel påpeker at hans stil var enkel og direkte, som om han snakket, og at han la stor vekt på hvordan folk snakket i de områdene han besøkte. Evliya var også humoristisk, og skrev korte notater på vegger der han besøkte, og ba om at noen skulle lese Fatiha for ham. Fire eksempler fra Istanbul illustrerer godt denne skrivestilen.

  • Hezarfen Ahmed Çelebi: Ifølge TDV er informasjonen om ham kun basert på "Seyahatname". Evliya skriver at Hezarfen tok av fra Galata-tårnet, fløy mot vinden og landet på Doğancılar-plassen i Üsküdar. TDV påpeker at det er usannsynlig at en slik distanse kunne flys kun ved hjelp av armstyrke, men at det kanskje kunne vært mulig med en enkel seilfly.
  • Lagari Hasan Çelebi: TDV beskriver ham som en kunstner som, under Murad IVs tid, skal ha fløyet ved hjelp av raketter laget av krutt. Ifølge den tyrkiske Wikipedia er også denne fortellingen basert på "Seyahatname": Lagari skal ha tatt av med en rakett foran sultanen ved Sarayburnu og landet i vannet foran Sinan Paşa-palasset.
  • Kilder: Ifølge Evliya fylte slavene vann fra 9999 kilder i Istanbul. Slike runde og overdrevne tall er vanlige hos Evliya.
  • Kurşunlu-lageret: Evliya knytter Kurşunlu-lageret i Galata til den umayyadiske kalifen Omar ibn Abd al-Aziz. Den tyrkiske Wikipedia og TDV skriver at bygningen var et lager i bysantinsk tid, tilhørende en festning i Galata som voktet inngangen til Golden Horn. I dag er det kjent som Yeraltı Camii (underjordisk moské).

Evliyas tall og legender gjør ikke hans observasjoner mindre verdifulle. Tvert imot, de er en sjelden kilde som viser hvilke bygninger som var knyttet til hvilke historier, og hvordan folk beskrev et sted. En god leser vil lese Evliya sammen med andre kilder.

Evliyas Istanbul langs Golden Horn:

Det beste stedet for å følge i fotsporene til Evliya er kysten av Golden Horn, mellom Unkapanı, der han ble født, og Yemiş İskelesi, der han hadde sine drømmer. Unkapanı ligger ved foten av halvøya, ved Atatürk-broen (tidligere kjent som Unkapanı-broen), som forbinder den historiske halvøya med Beyoğlu. I Evliyas liste over håndverkere er Unkapanı nevnt som et viktig senter for melproduksjon. Når du går fra Unkapanı mot Eminönü, passerer du et område der mange av de virksomhetene som er nevnt i Evliyas liste, befinner seg: havner for mel, fisk, frukt og grønnsaker, samt Tahtakales kaffebarer Fra Galata til Eyüp

På motsatt side av Det gyldne Horn venter to historier om Evliya. Den første er Galata-tårnet. Ifølge Kultur- og turistministeriet ble tårnet bygget av genoveserne rundt midten av 1300-tallet som en del av Galata-murene. I osmansk tid ble det brukt som fengsel en periode, før det ble et utkikkstårn for brannovervåking. I 2020 ble det restaurert av Vakıflar Genel Müdürlüğü og er i dag et museum. Fra toppen av tårnet kan du se mot Üsküdar og måle avstanden til Hezarfen-historien med egne øyne. Ifølge ministeriets nettside må personer under 18 år besøke tårnet sammen med foreldre. Sjekk åpningstider og billettopplysninger på den offisielle nettsiden. Det andre stoppet er Yeraltı Camii, som ligger i nærheten av fergeterminalen i Karaköy. Bygningen, som Evliya beskrev som et "blybelagt kjellerrom" og som ble brukt som et kornlager, ble ifølge den tyrkiske Wikipedia omgjort til en moské på 1700-tallet. Under de lave hvelvingene er det en god øvelse å reflektere over Evliyas legende og bygningens bysantinske historie. Dette er også en aktiv moské, så de samme besøksreglene gjelder. Eyüp har en spesiell plass i Evliyas liv. Ifølge TDV Islamic Encyclopedia knytter Evliya sin beslutning om å dra på pilegrimsreise til en drøm han hadde etter å ha besøkt gravstedet til Eyüp Sultan på en kveld i Ramadan, og han reiste fra Istanbul i mai 1671. Ifølge Arif Bilgins tabell skriver Evliya også at en femtedel av yoghurtbutikkene i Istanbul ligger i Eyüp. Når du besøker Eyüp Sultan-moskeen i dag, følg de samme retningslinjene: kom utenom bønnetider, bruk passende klær og vær stille rundt gravstedet. Manuskriptene til Seyahatname og UNESCO

De originale manuskriptene til Seyahatname befinner seg i Istanbul. Ifølge TDV Islamic Encyclopedia viser de siste undersøkelsene at de viktigste manuskriptene er i biblioteket til Topkapı-palasset; de første og andre volumene er i Bağdat Köşkü-samlingen. Ifølge UNESCOs nasjonale kommisjon for Tyrkia er manuskriptene bevart i biblioteket til Topkapı-palasset og Süleymaniye-biblioteket for manuskripter, og Seyahatname av Evliya Çelebi ble registrert i UNESCOs internasjonale minnefond i 2013. Ifølge den samme kommisjonens nettside inkluderte UNESCOs 35. generalforsamling i 2009 400-årsjubileet for Evliya Çelebis fødsel i listen over minneår. Det vil si at 2011 var året da Evliya ble anerkjent i verdenssammenheng. Utgivelseshistorien til verket er også lang. Ifølge den tyrkiske Wikipedia ble de første seks volumene trykt i Istanbul fra 1896, mens de resterende volumene ble - Rett før lunsj: Unkapanı og kysten ved Det gyldne horn. Gå langs kysten gjennom nabolaget der Evliya ble født, til Eminönü.

  • Etter lunsj: Yemiş İskelesi (brygga) og Ahi Çelebi-moskeen, deretter gatene i Tahtakale.
  • Sent på ettermiddagen: Alay Köşkü i Gülhane-parken. Se på gaten foran palasset, hvor militære parader pleide å gå.
  • Mot slutten av dagen: Kryss Galata-broen, besøk Yeraltı Camii (den underjordiske moskeen) i Karaköy, og gå opp i Galata-tårnet. Hvis du lurer på hvor du skal begynne å lese, er en utgave av første bind oversatt til moderne tyrkisk et godt utgangspunkt. For dine engelskspråklige venner finnes det to oversettelser: Joseph von Hammer-Purgstalls oversettelse fra 1834, som dekker de to første bindene, og Robert Dankoffs og Sooyong Kims utvalgte tekster fra 2010, som inneholder utdrag fra alle ti bind. Hammers språk er utdatert, mens utvalgte tekster er lettere å lese for nybegynnere. Ta med deg noen sider fra første bind av *Seyahatname* eller en bok om det, og se hva han skriver om hvert sted du besøker. Når du leser Evliyas overdrivelser med et smil og observerer hans observasjoner nøye, vil du oppdage at avstanden mellom Istanbul for fire hundre år siden og dagens by er kortere enn du kanskje forventer.

Kilder:

Kommentarer

0/1000

Skriv den første kommentaren