Gå til hovedinnholdet
Radar Türkiye
Oppdag arrangementer i appen
Åpne
Radar Türkiye

Broene av stein i Ergene, fra Babaeski til Lüleburgaz.

På den gamle veien fra Istanbul til Edirne, som går gjennom Kırklareli, finnes det tre store steinbroer med omtrent noen få kilometers mellomrom.

Radar TürkiyeRadar Türkiye25 Ekim 2026
Ingen vurderinger ennå

Logg inn for å like og vurdere

Broene av stein i Ergene, fra Babaeski til Lüleburgaz.

Her på den gamle veien fra Istanbul til Edirne, som går gjennom Kırklareli, står det tre store steinbroer med noen kilometers mellomrom. Disse broene, som krysser Lüleburgaz-bekken, selve Ergene-elven og Babaeski-bekken, brukes fortsatt i dag av både kjøretøy og fotgjengere. Denne teksten handler mer om hvorfor de er der, enn å presentere dem individuelt: den forteller om hæren og karavanene som reiste langs veien som strakte seg til Balkan, om de tilhørende overnattingsstedene som ble bygget langs veien, om hvordan steinbuen står, og om hvorfor Ergene-regionen trengte disse broene. Til slutt foreslår vi hvordan du kan besøke de tre broene på en dag. Veien fra Beograd til Istanbul.

Broenes historie begynner med veien. Under romertiden var denne ruten kjent som Via Militaris, eller den militære veien, og den forbant Beograd med Istanbul via Niš, Sofia, Filibe og Edirne. Wikipedia oppgir at denne veien ble etablert på 100-tallet e.Kr. og at den var 924 kilometer lang mellom Beograd og Istanbul. Osmannerne la en av sine tre viktigste ruter for europeiske kampanjer langs denne gamle ruten. I TDV Islamic Encyclopedia beskrives Lüleburgaz som et av de viktigste stoppestedene langs karavanveien mellom Beograd, Sofia, Edirne og Istanbul. Det vil si at under dagens asfalt, som vi kjenner som D-100, ligger en rute som i århundrer har vært brukt av hærer, karavaner og budbringere. Denne veien går ikke gjennom et flatt sletteland. Utallige bekker som renner ned fra Yıldız-fjellene i det nordlige Thrakia, renner sørover og samles i Ergene-elven. Reisende møter vann omtrent hver time, og i regntiden kan disse vannene oversvømme. Uten en permanent overgang var det vanskelig for en tung hær eller en lastet karavane å fortsette jevnt. På Kırklareli-guvernementets side om historiske bygninger forklares hensikten med Lüleburgaz-broen slik: å krysse vannet langs karavan- og postveiene, og å tjene hæren som dro på kampanjer på 1500-tallet. Overnattingssteder og Sokullus Lüleburgaz.

En annen del av det osmanske veisystemet var at veiene var utstyrt med overnattingssteder med jevne mellomrom. Ifølge TDV Islamic Encyclopedias artikkel om karavanserai, la det osmanske statspolitikken vekt på byggingen av karavanserai for å befolke områder og utvikle øde regioner. Karavanserai, imaret (veldedighetsinstitusjon), bad og marked ble etablert i henhold til en plan, og stedet der reisende overnattet utviklet seg gradvis til en by. Lüleburgaz er et av de tydeligste eksemplene på dette. I TDV-artikkelen om Lüleburgaz står det at den tyske reisende Hans Dernschwam i 1555 snakket om steinbroen over elven, og at noen år senere ble byen Sinan, spesielle arkitekter og broer bygget i all hast

Ifølge informasjon fra guvernøren i Kırklareli, var det hundrevis av håndverkere underlagt en spesiell arkitekt som ble valgt ut av arkitekten, som var en del av hæren på felttog. Dette teamet bygde strukturer og broer langs hærens rute; noen av broene ble raskt bygget av tre. TDV (Turkish Encyclopedia) nevner et kjent eksempel: Den trebroen som Mimar Sinan bygde i 1538 under Kanuni Sultan Süleymans felttog i Karaboğdan, slik at hæren kunne krysse Prut-elven, ble svært anerkjent, og spilte en rolle i hans utnevnelse som overarkitekt. På veien til vestlige felttog ble derimot permanente broer av stein bygget. Guvernørens side nevner broene i Haramidere, Büyükçekmece, Silivri, Lüleburgaz og Alpullu som eksempler på deler av denne ruten som har overlevd til i dag. Hvordan en steinbro står

Lasten på en steinbro overføres gjennom buen ved hjelp av trykk. TDV Islamic Encyclopedia forklarer at formen på buen må være i samsvar med trykklinjene for å sikre at det oppstår jevnt trykk overalt i buen. Romere brukte hovedsakelig runde buer, mens tyrkere, iranere og arabere foretrakk spisse buer. Osmanske håndverkere plasserte sentrum av sirkelen nær midten av åpningen, noe som resulterer i at buen har en form som ligger mellom en halvsirkel og en parabel. Steinen på toppen av buen kalles nøkkelsteinen, mens de første steinene som hviler på fundamentet kalles støttesteiner. Det usynlige arbeidet foregår under vann. Ifølge samme artikkel graves det først ned treplanker rundt området der fundamentet skal plasseres, og vannet som fylles i gropen pumpes ut med bøtter og pumper. Hvis man ikke når et stabilt underlag, slås det ned trepæler som festes sammen med jernbeslag. Utspring som ligner på baugen på et skip, lages på den siden av fundamentet som vender mot strømmen; disse utspringene, som kalles "selyaran" eller "mahmuz", forhindrer at strømmen eroderer fundamentet og at grener blir fanget. Små dreneringsåpninger som er åpnet mellom buene slipper også ut overflødig vann under flom, og reduserer belastningen på broen. Når man ser på broene over Ergene-elven, er det viktig å se etter disse detaljene, da det er den beste måten å forstå dem på. Lüleburgaz Steinbro

Lüleburgaz Steinbro, en bro med fire buer, ligger ved utgangen av Lüleburgaz mot Edirne, og krysser en bekk. Den er kjent som Steinbroen blant lokalbefolkningen. Wikipedia oppgir lengden som 92,6 meter og bredden som 6,05 meter. Byggeåret varierer i forskjellige kilder: TDV anslår at den ble bygget i 1565-66 basert på en inskripsjon på et karavanserai, mens Kulturportalen oppgir årene TDV Islam Encyclopedia beskriver den som en 123,80 meter lang bro med fem buer, og fremhever at den, takket være den 20,05 meter lange midtbueren, regnes som den største broen bygget av Mimar Sinan. Kulturportalen påpeker at steinene som utgjør den store buen er 76 centimeter brede og består av ett stykke, og at lengden kan nå opp til 2,5 meter. Den har ingen inskripsjon; ifølge Wikipedia er konstruksjonen kjent som Mehmed Pasha-broen, og et dokument fra 1579 som etterspør en håndverker for en bro i Sinanlı, indikerer at byggingen startet før dette. Fordi Elgene-elvens løp ble endret senere, er dreneringshulene fylt med jord. Veimyndighetene reparerte broen i perioden 1983-1987. For å få et inntrykk av broens størrelse, er det best å gå ned til bredden og se opp mot den store buen. Babaeski-broen og inskripsjonstårnet.

Den tredje broen ligger ved utgangen av Babaeski mot Lüleburgaz, over Babaeski-elven, også kjent som "Devil's Creek". Ifølge den femlinjede diktet som er inngravert i inskripsjonstårnet i midten, ble den bygget i 1633, under regimet til Murad IV. Wikipedia siterer Evliya Çelebi, som beskriver broen som et verk av Çoban Veli Kasım Ağa, som steg i gradene i Janitsjerordenen til stillingen som "kul kethuda" (assistent). Linjen "Denne broen ble bygget av en tjener i sin herres tjeneste" i inskripsjonen indikerer at det var en tjener, og ikke selve sultanen, som bestilte byggingen. Broen er 72 meter lang og 5,85 meter bred, med seks buer og ti dreneringsåpninger. Krumminger, inskripsjoner og utsiktstårn er dekorert med roser, tulipaner og blomstermotiver. Guvernørens side nevner at vaktsalene er dekorert som broderi, og at det nordlige vaktsalen er rekonstruert i henhold til originalen. Ifølge Wikipedia ble fremmede som kom fra Rumelia og reiste til Istanbul kontrollert her. Noen markedsføringsmaterialer tilskriver også denne broen Mimar Sinan; imidlertid bærer inskripsjonen datoen 1633, og kildene diskuterer om Kasım Ağa eller Davud Ağa var arkitekten. Derfor er det mest korrekt å betrakte broen som et verk fra 1600-tallet. Elgene-bassenget og historiene knyttet til broen.

Elgene springer ut fra Yıldız-fjellene og renner vestover gjennom Thrakia med mange sideelver, før den til slutt renner sammen med Maritsa og når Egeerhavet. Babaeski- og Lüleburgaz-elvene er sideelver i dette systemet. Akarca-broen, som krysser Elgene ved inngangen til Pehlivanköy, er også et resultat av det samme behovet. Kulturportalen beskriver den som en syvbuet bro, hvis Etter å ha sett broen i Lüleburgaz, kan du gå over til de gjenværende bygningene i komplekset for å få et fullstendig inntrykk. Togstasjonen i Alpullu er et godt møtested; solide sko er nyttig for å se den store buen fra kysten. I Babaeski kan du stoppe foran inskripsjonspaviljongen og se nærmere på motivene, og deretter gå ned til elvebredden for å se de seks buene og buen som reflekteres i vannet. Alle tre broene er åpne for trafikk, så vær forsiktig for kjøretøy når du går over dem, og prøv å ta bilder fra kysten hvis mulig. Ettermiddagslyset mykner fargene i steinen. Siden tilstanden til broene og tilgangen for trafikk kan endre seg over tid, bør du sjekke med lokale kilder for oppdatert informasjon før du reiser.

Kilder:

Kommentarer

0/1000

Skriv den første kommentaren