Gå til hovedinnholdet
Radar Türkiye
Oppdag arrangementer i appen
Åpne
Radar Türkiye

Museumsdag på Ege Universitetets campus.

Mange i Izmir kjenner Bornova som endestasjonen for metroen, et område med mange studenter og som en vei til sykehuset.

Radar TürkiyeRadar Türkiye15 Ekim 2026
Ingen vurderinger ennå

Logg inn for å like og vurdere

Museumsdag på Ege Universitetets campus.

Bornova er kjent av mange i Izmir som endestasjonen for metroen, et område med mange studenter og nær et sykehus. Men universitetets campus og den tilstøtende Gençlik Caddesi huser en av byens mest imponerende samlinger av museer. Fem distinkte samlinger, som spenner fra fossiler til folkemusikkinstrumenter, den minste boken i verden og klassiske anatolske tepper, ligger innenfor kort gangavstand fra hverandre. Denne artikkelen beskriver hvordan du kan oppleve alle disse samlingene på én enkelt virkedag. Vi oppgir ikke priser eller åpningstider, da disse kan variere, og den mest oppdaterte informasjonen finnes på hver museums egen nettside. Hvorfor en virkedag?

Det viktigste å huske før du planlegger besøket er at universitetets museer er forskningsinstitusjoner og følger vanlig arbeidsdag. Nettsiden til Naturhistorisk Museum oppgir at det er stengt på lørdager, søndager og helligdager, mens Etnografisk Museum og Museet for Papir- og Bokkunst er åpne på virkedager. Arkas Sanat Bornova, som ligger rett utenfor campus, er ifølge sin egen nettside kun stengt på mandager. Derfor er tirsdag til fredag de beste dagene for et museumsbesøk. Å starte dagen med Naturhistorisk Museum, som har lunsjpause, og deretter besøke de andre museene på ettermiddagen, kan gjøre dagen mer avslappet. Store grupper, som skoleklasser, må bestille på forhånd for å besøke Naturhistorisk Museum, mens individuelle besøkende og familier betaler inngang. Noen grupper kan få rabatt, så sjekk prisene på museenes nettsider. Hvordan komme seg til campus:

Ege Universitetet ble grunnlagt i 1955 og startet undervisningen i 1956, og ble dermed det første universitetet i Ege-regionen og det femte i Tyrkia. Campusen, som ligger i Bornova, dekker et område på omtrent 3450 dekar, noe som betyr at det er et relativt stort område som best utforskes til fots. Den enkleste måten å komme seg dit er med İzmir-metroens M1-linje. Ege Üniversitesi-stasjonen, som ligger inne på campus, ble åpnet i 2012 og har to innganger. Den forrige stasjonen, Bornova, ligger i nærheten av medisinskolen og sykehuset. De som kommer fra Konak eller Halkapınar kan ta metroen direkte til campus. På Arkas Sanat Bornovas nettside står det at bussholdeplassen nærmest museet er Rektörlük-holdeplassen, og flere busslinjer som går til Evka 3-metroen stopper her. Å merke plasseringen av bygningene inne på campus på et kart før besøket kan bidra til å unngå å gå seg vill i det store området. Start dagen med Naturhistorisk Museum:

Begynn dagen med fossiler. Ideen om et naturhistorisk museum tilknyttet Ege Universitetets fakultet for naturvitenskap ble først foreslått i 1963, og ble realisert i 1967. Samlingen ble først åpnet for publikum i 1973, som I samme galleri finner du pattedyrfossiler funnet i Tyrkia, som for eksempel kattedyr med huggtenner, samt Archaeopteryx, som regnes som en forløper til fugler, og røde travertensøyler som er typiske for regionen Kütahya. Paleontologigalleriet er museets mest populære del. Her er fossilene ordnet etter geologisk tid og evolusjon; du kan se bremfossil fra karbonperioden, samt pattedyrfossiler fra elefanter, neshorn og kameler. To deler av dette galleriet er spesielt bemerkelsesverdige: fotavtrykk av mennesker som ble dannet etter et vulkanutbrudd for omtrent ti tusen år siden i regionen Salihli, og et skjelett av en syrisk elefant funnet i Gavur-sumpen i Kahramanmaraş. I Galleriet for bergarter og mineraler vises marmor-, perlitt- og kullprøver, samt kjempe store kvartskrystaller, og vulkanisme forklares med lyd- og røyk effekter. Fuglegalleriet viser 104 arter som observeres i Egeerhavet, mens det generelle zoologigalleriet viser to eksemplarer av anatolsk leopard fra Selçuk-regionen. I galleriet for evolusjon og komparativ osteologi står skjeletter av hval, struts og kenguru side om side med et menneskeskjelett fra romertiden som levde i Uşak. Hvis du kommer med barn, begynn med dinosaurer og avslutt med fugler; dette museet kan lett fylle en hel time. Lunsj, Etnografisk museum

Når du er ferdig med Naturhistorisk museum, gå videre til det Etnografiske museet. Museets bygning er i dag kjent som "Sirkehane" (eddikfabrikk); den ble bygget i slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, og den første eieren er ukjent. Ifølge byguiden til İzmir kommune ble bygningen overført til staten i 1943, og på 1960-tallet ble den bakre delen brukt av landbrukshøyskolen for produksjon av eddik og syltetøy, mens den fremre delen ble brukt som bolig. Bygningen, som ble overført til universitetet i 1990, ble delvis revet, men ble gjenoppbygd i 2010, og samme år ble den omgjort til et privat museum med godkjennelse fra Kulturdepartementet. Fasaden, med sine stein- og mursteinselementer, ligger i en rolig del av hagen, som du kan se på bildet. Inne finner du 2100 tradisjonelle kostymer fra Balkan og den tyrkiske verden, 110 folkemusikkinstrumenter, smykker, våpen, kister og skap. Det totale antallet gjenstander er oppgitt som 2499 på universitetets tyrkiske nettsted og 3400 på det engelske nettstedet; forskjellen skyldes sannsynligvis at gjenstandene er oppregnet separat for utstilling og i lager. Den mest omtalte delen av museet er bryllupshuset. Her blir tradisjoner som hennafester, utstillinger av brud Ballian-huset, som ble grunnlagt den 12. desember 1900, fikk status som et privat museum i 2013 og regnes som det første museet i Tyrkia innenfor dette feltet. Samlingen består av nesten tusen objekter, samlet gjennom donasjoner fra enkeltpersoner, institusjoner og kunstnere. I første etasje fortelles historien om papir: fra organiske skrivematerialer som papyrus og pergament, til papirets produksjonsprosess, fargerikt papir fra det 15. århundre og moderne papirkunst. Øverste etasje er dedikert til bøker. I trykkeriavsnittet finnes en original side trykt på Gutenbergs trykkpresse, samt en original ordbok "Vankulu" trykt på Ibrahim Müteferrikas trykkeri. Ta deg god tid i dette museet. I seksjonen for kunstnerbøker finner du tredimensjonale bøker av Andy Warhol, mens seksjonen for barnebøker inneholder tredimensjonale utgaver av verk som "Den lille prinsen" og "Alice i Eventyrland". Originale eksempler på tradisjonell bokkunst, som kalligrafi, dekorasjon, miniatyrer, bind og marmorering, er utstilt over to etasjer. Museets mest populære gjenstand er en miniatyrbok, håndtrykt på silkepapir, med mål på 2,4 til 2,9 millimeter. Noen av verkene er utstilt i mørke rom, slik at detaljene i innbindingen kan studeres nøye. Museet arrangerer workshops og foredrag som passer til samlingen hvert år under Museumsuken; følg programmet på forhånd hvis du er der den uken.

Blant villaene er La Fontaine-villaen.

Universitetet har restaurert åtte av Bornovas villaer i Levantine-stil, og bevart deres originale karakter samtidig som de har fått nye funksjoner. Det mest kjente eksemplet er "Büyük Ev", som brukes som rektorat, og som ifølge opplysninger ble kjøpt av Charlton Whittall i 1836. De fleste av disse villaene fungerer som kontorer, og er derfor ikke åpne for omvisninger, men en av dem er et museum. La Fontaine-villaen ligger ved siden av Murat-villaen, og er oppkalt etter sin første eier, James La Fontaine. Villaen ble kjøpt av universitetet i 1963 for å dekke behovet for lokaler, og i årene som fulgte huser den skolen for blinde, politistyrker, artillerienheter og Institutt for folkehelse. I 1996 ble den igjen overført til universitetet. Etter en restaurering i 2010 brukes den som senter for anvendt forskning og undervisning i Atatürk-prinsipper og revolusjonshistorie, samt som museum. Bygningen, som består av en kjeller og to etasjer, har en enkel fasade. Den buede inngangsdøren og balkongen i støpejern, som vender mot hovedgaten, er de mest fremtredende elementene. Wikipedia-artikkelen bemerker at mye av den originale innredningen, som fresker og stukkert tak, har gått tapt over tid. Derfor er det viktigste å se på villa Köshuset ble lenge kjent som Wood-Paterson-huset. Maleren og komponisten Hortense Wood bodde her frem til sin død i 1924; det sies at hun tok pianotimer fra Franz Liszt, og at Liszt spilte piano i en del av huset som ble kalt "Kairo-rommet". Bygningen ble kjøpt i 2018 og gjennomgikk en restaurering som tok fem år, og ble åpnet for publikum i 2023. I dag vises en samling fra Arkas Teppe-samlingen i kjøshuset. Ifølge institusjonens nettside består samlingen hovedsakelig av tepper vevd i Vest-Anatolia mellom 1500- og 1900-tallet; i tillegg til "Uşak"-tepper, som er kjent under navn som Holbein, Lotto, Yıldızlı Uşak og Madalyonlu Uşak, finnes det tepper fra regionene Gördes, Bergama, Kula, Milas og Konya. Ifølge Wikipedia er det nesten 75 tepper fordelt på ti rom, samt et rom med en vevstol, garn og verktøy, og et rom der en kort dokumentar vises. I hagen er det en minigolfbane med ni baner, hvor hver bane har en keramisk modell av et kjøpeshus fra Bornova; en fin måte å gjenskape kjøpeshus-turen i miniatyr.

Praktiske tips:

  • Åpningstider: Tirsdag til fredag; universitetets museer er stengt i helgene, og Arkas Sanat Bornova er stengt mandager.
  • Den beste rekkefølgen er: Naturhistorie om morgenen, etnografi om ettermiddagen, papir- og bokkunst, og La Fontaine, med Mattheys-kjøpeshuset til slutt, for å utnytte lunsjpausen og åpningstidene best mulig.
  • Skoler eller store grupper må bestille tid på Naturhistorie-museet og Arkas Sanat.
  • Campus er et utdanningsområde; vær stille rundt fakultetsbygningene i eksamensperiodene, og besøk kun områder som er åpne for publikum.
  • Du kan lese vår artikkel om Levanten İzmir for en mer omfattende beskrivelse av historien til disse kjøpeshusene.

Kilder:

Kommentarer

0/1000

Skriv den første kommentaren