Gå til hovedinnholdet
Radar Türkiye
Oppdag arrangementer i appen
Åpne
Radar Türkiye

Düzce og Akçakoca-regionens mattradisjoner.

Det er lett å finne Düzce på kartet. Det er en liten by som ligger midt mellom Istanbul og Ankara, og som kun berører Svartehavet via kystbyen Akçakoca.

Radar TürkiyeRadar Türkiye4 Kasım 2026
Ingen vurderinger ennå

Logg inn for å like og vurdere

Düzce og Akçakoca-regionens mattradisjoner.

Det er lett å finne Düzce på kartet. Det er en liten provins som ligger midt mellom Istanbul og Ankara, og som kun berører Svartehavet via kysten ved Akçakoca. Å forstå matkulturen krever imidlertid litt tid, fordi den ikke representerer én enkelt mattradisjon, men heller et resultat av ulike samfunn som har kommet fra forskjellige steder i samme sletteområde. I denne artikkelen utforsker vi matkulturen i Düzce og Akçakoca, og følger de offisielle registreringene. Vi forteller om hvilke smaker som er beskyttet med geografisk betegnelse, hvilke tradisjoner som er inkludert i listen over immateriell kulturarv, og hvor besøkende kan oppleve disse. En matkultur beriket av migrasjon.

Patent- og varemerkemyndigheten i Tyrkia har en registreringsdokument for "Düzce Köftesi" (Düzce-kjøttboller), og dette dokumentet beskriver provinsens matkultur med utgangspunkt i migrasjon. Ifølge dokumentet var Düzce et av de foretrukne bosettingsstedene under migrasjonen til regionen på slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet, på grunn av sin geografiske beliggenhet, som et viktig knutepunkt, klimaet og mangfoldet av vegetasjon. Kaukasiske migranter, folk fra Øst-Svartehavet og den lokale befolkningen påvirket hverandre over tid, og denne blandingen har også påvirket matkulturen. Landsbyene Manav i Akçakoca har derimot bevart sine egne gamle tradisjoner. Registreringsdokumentene beskriver "Melengücceği"-desserten og "Mancarlı Pide" (pide med fyll) som smaker som har blitt overført fra generasjon til generasjon i disse landsbyene. Dette mangfoldet gjenspeiles også i dag i de offisielle listene. Direktoratet for kultur og turisme i Düzce har en side som lister opp produkter med geografisk betegnelse, og den inneholder fem oppføringer. I tillegg til mat og desserter, er også landbruksprodukter som kastanjer, valnøtter, honning, ris og gresskar, samt "Düzce Bıçağı" (en type kniv), inkludert i denne listen. Noen av oppføringene er registrert som "opprinnelsesbetegnelse", mens andre er registrert som "geografisk indikator". En "opprinnelsesbetegnelse" indikerer at produktets alle egenskaper stammer fra det geografiske området. En "geografisk indikator" bevarer forbindelsen mellom produktets rykte og produksjonsmetoder til det aktuelle området. Melengücceği, Akçakocas dessert.

Det mest kjente navnet på listen er "Akçakoca Melengücceği Dessert". Registreringsdokumentet for desserten, som ble registrert i 2017 av Akçakoca Handels- og Industrikammer som en geografisk indikator, beskriver den som en del av den omtrent syv hundre år lange kulturarven til tyrkerne som bosatte seg i Akçakoca og som kalles Manav. Det samme dokumentet nevner også at desserten har fun Her tidligere ble den spist uten sirup, i tørr form, og når folk besøkte hverandre, ble den tørre formen servert. Den kan fortsatt i dag spises til frokost med en lokal ost kalt "keşe" eller med syltetøy. Den søte varianten lages fortsatt i regionen, spesielt ved bryllup og høytider. "Mancar"-pizza og markedet i Yukarı Mahalle.

"Akçakoca Mancarlı Pide" ble også registrert i 2017 under samme navn. Ifølge dokumentet ga tyrkerne som bosatte seg i regionen, navn til de spiselige urtene som vokste i disse områdene, og kalte dem "mancar". Disse urtene, som vokste i de fuktige jordene i det regnrike området, ble en viktig del av kostholdet. Fyllet i pizzaen lages av blader fra spinat, mangold eller svartkål. De hakkede grønnsakene blandes med løk, fersk mynte, salt, pepper og litt olje. Deigen eltes med mel, kjevles ut tynt, og halvparten av fyllet smøres på. Deigen brettes over i en halvmåneform. Pizzaen bakes i en steinovn eller på en plate over vedovn, og serveres varm med smør og "ayran" (en tyrkisk yoghurt- og vann-drikk). Dokumentet nevner også at den ferdige pizzaen er mellom 35 og 40 centimeter lang. Den beste måten å oppleve disse to smakene i sitt naturlige miljø er å besøke Yukarı Mahalle i Akçakoca. Ifølge Kultur- og Turistdirektoratet er denne bydelen en av de eldste bosetningene i distriktet, og 160 historiske hus er bevart som et kulturområde. Disse husene, som er omtrent 150 til 200 år gamle, er bygget med steinmurer, trekonstruksjoner og "Bagdad"-teknikk, og noen har store treverandaer. På markedet, som ligger i skyggen av husene med balkonger, selger lokalbefolkningen sine egne produkter. Ifølge beskrivelsen til direktoratet finner du et bredt utvalg av produkter her, fra "Melengücceği"-dessert til "mancar"-pizza, fra landsbybrød til hjemmelaget pasta og "keşe"-ost. Markedet handler ikke bare om mat. Kjevler, bordkluter og "shalvar" (tyrkiske bukser) og "yaşmak" (skjerf) som brukes i kvinners tradisjonelle antrekk, finnes også på bodene. "Konuralp"-ris og "yufka"-pilaf.

Området rundt Konuralp, sør for Düzce-sletten, har i århundrer vært kjent for sine risåkre. "Konuralp"-risen, som ble registrert i 2019 under navnet "geografisk opprinnelse", er kjent som "byris" blant folk. Dokumentet knytter risens historie tilbake til 1800-tallet og hevder at den ble brukt i det ottomanske palassets kjøkken. Samme dokument minner også om en eldre historie. Området, som ble kalt "Konrapa", var et viktig risproduksjons Pilaven serveres varm og toppes med tynt, ferskt brød eller tynn lavash, fuktet med lunkent vann, og serveres varm. Dokumentet beskriver at pilaven spesielt serveres til gjester ved spesielle anledninger, som bryllup. Kjøttboller, "acika" (en type saus) og vedkubber.

Det som skiller Düzce-kjøttbollene fra andre, ifølge registreringsdokumentet, er selve kjøttet. Kjøttbollene lages av fettrikt kjøtt fra kyr, helst ungdyr eller lam, som har blitt oppdratt i naturlige omgivelser i Düzces fjellområder. Det tilsettes ikke noe fett i kjøttdeigen annet enn det naturlige fettet fra kjøttet. I stedet for brød brukes maismel laget av mais som dyrkes i Düzce. Kjøttbollene, som er omtrent like store som valnøtter og formes for hånd, stekes på kull fra eiketrær dekket med hvitt aske og serveres med grillet tomat og paprika. Ofte serveres "Düzce Acikası" ved siden av kjøttbollene. Denne retten, som ble registrert i 2017, lages ifølge dokumentet av smør, valnøtter og søte paprika som produseres i regionen. Det faktum at den ikke inneholder tilsetningsstoffer, er en av egenskapene som gir den sin unike smak. Kastanjer, valnøtter, honning og sirup.

Skogene i Düzce gir et unikt sesongbasert utvalg til bordet. "Düzce Kastanje" ble registrert med geografisk betegnelse i 2022. Ifølge dokumentet er det en type kastanje kjent som "Anatolian kastanje", og frøene er spiselige. Den vokser også naturlig i de skogkledde områdene i provinsen. "Akçakoca Kaplumbağa Kastanje" er en liten, blank, brun kastanje med tynn skall, som modnes i september og oktober i de høyere delene av Kaplumbağa-fjellet. "Düzce Kastanje Honning" er en mørkebrun honning med en bitter og lett besk sødme, laget av nektaren fra kastanjetrær. Registreringsdokumentet påpeker at halvparten av provinsens landområde er dekket av skog, og at regionen har en unik bikulturtilpasning. "Akçakoca Gulvalnøtt" fikk også geografisk betegnelse i 2019. Ifølge registreringsdokumentet har denne valnøtten et lavere fettinnhold enn gulvalnøtter som dyrkes andre steder i landet, men den er rikere på oljesyre og linolsyre. Valnøtter brukes også i "Düzce Valnøtt Tahini Halva". Det som skiller denne halvaen, ifølge registreringen, er kombinasjonen av valnøtter med lavt fettinnhold, tahini og sukker fra rødbeter, og den lette teksturen som smelter i munnen, med biter av valnøtter. "Düzce Sukkerroer Sirup" lages ved å koke saften fra sukkerroer som høstes i oktober, og "Düzce Kastanje Gresskar", en stor, or Tilstedeværelsen av cherkesiske og abaziske oster viser hvor dypt røttene til disse kaukasiske samfunnene har satt preg på matkulturen i dette området. Hvordan man opplever maten i Düzce:

Den beste måten å bli kjent med denne maten er å besøke området i sesong. September og oktober er de beste tidspunktene for kastanjer og "kaplan" (tiger) kastanjer, mens rett etter oktober er tiden inne for sukkerrør sirup. For de som reiser til Akçakoca, bør det første stoppet være det lokale markedet i "Yukarı Mahalle". Her kan du se hvordan "mancarlı pide" (flatbrød med ost) stekes på en plate, og smake på "melengücceği", enten i sirupsversjon eller tørr. Før du drar, sjekk nettsiden til "İl Kültür ve Turizm Müdürlüğü" (provinsens kultur- og turistkontor) eller lokale kilder for å finne ut når markedet er åpent. Ved kysten finner du de verdiene som "İl Kültür ve Turizm Müdürlüğü" fremhever i sin presentasjon av Akçakoca. Dette inkluderer fiskebåthavnen, et utvalg av fisk som varierer med sesongen, villbær, kastanjehonning og valnøtter. I sentrum og i Konuralp bør du sette av tid til lunsj og prøve kjøttkaker, "acika" (en slags grønnsaksrett) og risretter med filodeig. Når du kjøper et produkt med geografisk betegnelse, er det lurt å se på logoen. Myndighetene som er ansvarlige for registreringen kontrollerer regelmessig bruken av det registrerte navnet og logoen. I tillegg krever registreringsdokumentene at "melengücceği" serveres i restauranter med et kort som beskriver retten og dens egenskaper. På denne måten kan du være sikker på at retten du får er den du forventer.

Kilder:

Kommentarer

0/1000

Skriv den første kommentaren