Gå til hovedinnholdet
Radar Türkiye
Oppdag arrangementer i appen
Åpne
Radar Türkiye

Çorum-nøtter.

Det er ikke vanlig at noen som besøker Çorum reiser tomhendt. Ofte har de med seg en pose med "leblebi" (en type ristet kikerter).

Radar TürkiyeRadar Türkiye4 Kasım 2026
Ingen vurderinger ennå

Logg inn for å like og vurdere

Çorum-nøtter.

Her som besøker Çorum, drar sjelden tomhendt. Ofte finner man en pose med "leblebi" i bagasjen. Kultur- og turistdirektoratet i Çorum anser også "Çorum leblebi" som en av de viktigste tingene man kan kjøpe i byen, og som et symbol på byen. Å spise en håndfull "leblebi" tar bare noen minutter, men bak den håndfulen ligger uker med arbeid. I denne artikkelen beskriver vi hvordan "Çorum leblebi" lages, basert på den offisielle registreringsdokumentasjonen, og forteller hvor du kan oppleve dette arbeidet i byen. En registrert delikatesse.

"Çorum leblebi" er registrert i det tyrkiske patent- og varemerkekontorets geografiske indikatorregister. Ifølge kontorets portal for geografiske indikatorer ble søknaden sendt inn 15. august 2001, og registreringen fant sted 10. desember 2002, med nummer 42. Typen indikator er en opprinnelsesindikator, og organisasjonen som registrerte den er Çorum handelskammer. Registreringsdokumentet definerer bruksmåten som merking, og produksjonsområdet som grensene til provinsen Çorum. En opprinnelsesindikator viser at produktet stammer fra et bestemt område, og at dets egenskaper kommer fra de lokale forholdene og menneskelig arbeid. Kort sagt, navnet "Çorum leblebi" kan kun brukes på "leblebi" som er produsert i henhold til metoden som er beskrevet i dokumentet, og innenfor provinsens grenser. Reisen starter med "damla" erter.

Registreringsdokumentet begynner med typen erter som brukes. For "Çorum leblebi" må det brukes "damla"-erter, fordi disse ertene har et tykt skall som er lett å fjerne. Dokumentet krever at minst 55 til 57 av 100 "damla"-erter veier minst 55 til 57 gram i naturlig tilstand. Det er foretrukket at disse ertene dyrkes i Çorum, men "damla"-erter som dyrkes i regioner med lignende klimaforhold kan også brukes. Kultur- og turistdirektoratets side som beskriver Çorums matkultur, forklarer bakgrunnen for dette kravet. Størrelsen på ertene som dyrkes i regionen, og deres evne til å bli til "leblebi", har lenge vært kjent. Men etter 1960-tallet begynte produksjonen av erter som dyrkes i regionen å ikke være tilstrekkelig, og erter ble importert fra andre regioner. Ifølge direktoratet har "leblebi" likevel beholdt sitt rykte, fordi den viktigste forskjellen ligger i den kunnskapen om hvordan man steker, som har blitt overført fra generasjon til generasjon. Steking, hvile, ny steking.

Produksjonsteknikken som er beskrevet i registreringsdokumentet, viser tydelig hvorfor "leblebi" er et arbeid som krever tålmodighet. Ertene siles først med siler med ni hull og sorteres. Ert av dårlig kvalitet som passerer gjennom de små hullene, fjernes, og store erter som er egnet for "leble Etter at bønnene er blitt til "sergilik", justeres vanninnholdet etter behov, og de plasseres tilbake i sekken. Deretter får de hvile, og sorteres en gang til basert på størrelse. Skallet fjernes ved å rulle bønnene på en flat overflate med en klubbe laget av poppel. Knuste bønner og skall fjernes med en sil. "Leblebi" får hvile i sekken i minst en måned til, og deretter ristes den en siste gang. Etter ønske kan salt, chili eller nellik strøs over mens den er varm. Den ristede "leblebi" hviler i ullsekker i ti minutter før den selges. En beskrivelse av prosessen fra fylkeskontoret gir en mer kortfattet forklaring, og beskriver transformasjonen av bønnene til "leblebi" som en prosess som tar omtrent en og en halv måned. Forskjellen mellom de to beskrivelsene kan reflektere de ulike detaljene som overføres fra mester til lærling innenfor samme håndverk. Den dokumenterte oppskriften er en del av registreringsdokumentet.

Registreringsdokumentet beskriver også de verktøyene som brukes. Ovnen er sirkulær og bygget av en type murstein kalt "lime", som er lufttett. Overflaten er dekket med en blanding av leire, gjørme og halm. I midten av ovnen plasseres en kobberplate med en fordypning, som ligner en stekepanne, med en diameter på 90 til 110 centimeter. Ifølge dokumentet lages denne platen spesielt i Çorum av erfarne håndverkere, og den må ha en bestemt profil. Som brensel i ovnen brukes eiketre. Klubben som brukes til å fjerne skallet, er laget av poppel for å forhindre at bønnene knuses. Dokumentet spesifiserer at klubben må ha en diameter på 50 centimeter og en tykkelse på minst 30 centimeter, og at enden må slipes etter hver bruk. Under hvileperioden brukes nettingsekker. Den ferdige "leblebi" oppbevares slik at den ikke kommer i kontakt med bakken, ved å plassere den på en treplate. Når den selges og oppbevares, må den være i en plastpose, ellers blir den raskt dårlig. Området der produksjonen foregår, må også oppfylle visse krav. Ifølge dokumentet må dette være et område som er minst to meter høyt, som ikke får direkte sollys, og som har ventilasjonsåpninger for å sikre luftstrøm. "Sergilik"-områdene, der bønnene hviler, er også plassert i et område uten direkte sollys, og har et areal på 250 til 300 kvadratmeter. De er dekket med en blanding av leire, halm og kalk.

Håndens arbeid og kveldsbrisen

Registreringsdokumentet oppsummerer de faktorene som skiller Çorum "leblebi" i to hovedkategorier. Den første er menneskelige faktorer. Ifølge dokumentet oppnås mesterstatus i dette yrket ved å jobbe som lærling hos erfarne "leblebi"-mestere i minst åtte, men ikke mer enn ti år. Den andre kategor Hvordan kontrollen utføres

Betydningen av et geografisk kvalitetsmerke opprettholdes ved å kontrollere at spesifikasjonene overholdes. I henhold til registreringsdokumentet utføres kontrollen av en komité som er opprettet under ledelse av Çorum Handelskammer. Komiteen består av minst to representanter fra handelskammeret, samt minst én representant fra kommunen, fylkets landbrukskontor og foreningen for håndverkere og småbedrifter i Çorum. Komiteen består av minst fem personer. Den samles en gang i året, og i tillegg når det er nødvendig, for eksempel ved klager eller mistanker.

Variasjoner og "leblebi" i byen

Fylkets kultur- og turistkontor oppgir at det finnes rundt 40 forskjellige varianter av "leblebi" i Çorum. I tillegg til den gule varianten, nevnes varianter med chili, salt og nellik, og det beskrives hvordan disse tilberedes etter den siste ristingen. Samme side beskriver at tradisjonell produksjon med vedovn fortsatt foregår, men at moderne metoder med bruk av gass også brukes. Kontoret oppgir at det er mulig å finne en "leblebi"-butikk nesten overalt i byen. I kontorets anbefalinger står "leblebi" oppført som et av de viktigste produktene man bør kjøpe med seg når man besøker Çorum. Beskrivelsen viser også hvordan den siste ristingen utføres i de historiske butikkene i byen. "Leblebi" som er ristet én gang, fylles fra sekker til bokser, deretter til kar. Den overføres til en ovn som har nådd riktig temperatur med ved, og etter den siste ristingen pakkes den på nytt i sekker og selges mens den fortsatt er varm. Ifølge samme side består en ristefyr av ildfaste murstein, leire, en panne og en omrører, og det er viktig at veden som brukes ikke etterlater noen spor. "Leblebi" er det mest kjente produktet i Çorums kjøkken, som ifølge fylkeskontoret har nesten hundre forskjellige retter. Når du går rundt i byen, vil du sannsynligvis se sekker med "leblebi" stablet foran butikkene, og se håndverkere som jobber ved ristefyrene. For å få et inntrykk av "leblebis" plass i byens kultur, bør du også besøke Çorum Museum. Ifølge Kulturportalen er det i museets etnografiske avdeling tre rekonstruerte butikker som representerer Çorums unike kobberarbeid, "leblebi"-produksjon og kaffekultur. Denne rekonstruksjonen, med ovner, panner og sekker, lar deg se de verktøyene som er nevnt i registreringsdokumentet.

Praktiske tips

Når du kjøper "leblebi", husk å følge lagringsreglene i registreringsdokumentet. "Leblebi" bør oppbevares i en plastpose, da den raskt blir dårlig hvis den står åpen. Hvis du er på en lang reise, bør du beskytte pakken mot sol og fuktighet. Hvis du bare besøker Çorum i kort tid, kan det være lurt å vente med å handle til slutten av reisen, slik at "leblebi" holder seg fersk Kilder:

Kommentarer

0/1000

Skriv den første kommentaren