Fra tehagen til kaffebaren.

I Istanbul kan det å sitte og drikke noe være mer enn bare en pause; det kan være selve opplevelsen. Tehus, kaféer og kaffebarer dekker det samme behovet på tre forskjellige måter, og å vite hvor man skal gå og når, kan endre tempoet i turen.

**Tehus**

Vanligvis med utsikt, utendørs og rimelig. Te serveres i små glass, og man kan be om påfyll. Terrassen bak Süleymaniye-moskeen, den øvre delen av Gülhane Park, Moda-neset, Fenerbahçe Park og Pierre Loti-toppen er blant de beste stedene med utsikt. Det er vanlig å sitte der i timevis, og ingen forventer at man skal forlate bordet.

**Tyrkisk kaffe**

Serveres i en liten kopp, med et glass vann og vanligvis en lokum (tyrkisk sukkertøy). Sukkerinnholdet justeres under tilberedningen, så det er viktig å spesifisere når man bestiller: "sade" (uten sukker), "az şekerli" (lite sukker) eller "şekerli" (med sukker). Bunnfallet er ikke ment å drikkes, og blir liggende i bunnen av koppen. Klassiske steder er kaffebarene i Grand Bazaar, i Beşiktaş og Kadıköy, og i området rundt Eminönü.

**Kaféer (Kıraathane)**

Vanligvis små, lokale steder, hvor det er mange menn, og hvor man spiller backgammon og okey. Ikke turistpregede, men et godt sted for å observere det lokale livet. Det kan være lurt å observere atmosfæren før man setter seg ned.

**Moderne kaffebarer (Üçüncü nesil kahveciler)**

Disse finnes hovedsakelig i Karaköy, Cihangir, Kadıköy og Moda. De fokuserer på filterkaffe og espresso, og oppgir kaffebønnens opprinnelse. Prisene er generelt høyere. Mange har stikkontakter og internett, så de er egnet for å jobbe.

**Hvor bør man drikke hva?**

Hvis man ønsker utsikt, bør man gå til et tehus, da de fleste kafeer er innendørs. For samtaler og lange besøk, er et tehus eller en kafé et godt valg. For å jobbe, er en moderne kaffebar ideell. For en rask pause underveis, er tyrkisk kaffe et godt alternativ.

**En merknad**

I tehus er det ikke alltid prislister. På steder med utsikt og turistattraksjoner, er det lurt å spørre om prisen før man bestiller. Dette problemet oppstår sjelden i lokale nabolag.

**Hvordan te brygges i Tyrkia**

I Tyrkia brygges te i en dobbeltekjele. Dampen fra vannet i den nederste delen varmer opp teen i den øverste delen. Når teen serveres, blandes den med vann for å justere styrken. Derfor forventes det at man spesifiserer om man ønsker "açık" (lys) eller "koyu" (mørk) te. Det er ikke tilfeldig at teen serveres i et slankt glass; glasset viser teens farge, og formen på