Gå til hovedinnholdet
Radar Türkiye
Oppdag arrangementer i appen
Åpne
Radar Türkiye

I fotsporene til Bursa-silken, fra kokong til fabrikk.

Mens du går gjennom den historiske basaren i Bursa, passerer du en handelsplass som er kjent for silke, en bygning fylt med smykkebutikker, og butikker med silkeskjerf utstilt i vinduene. Dette er ikke tilfeldig.

Radar TürkiyeRadar Türkiye30 Eylül 2026
Ingen vurderinger ennå

Logg inn for å like og vurdere

I fotsporene til Bursa-silken, fra kokong til fabrikk.

Mens du går gjennom den historiske basaren i Bursa, passerer du forbi et handelshus som er kjent for silke, et marked fylt med gullsmeder, og butikker med silkeskjerf i vinduene. Dette er ikke tilfeldig. Byens fem hundre år lange historie er i stor grad basert på den lille larven som spinner kokonger, og trådene som trekkes fra disse kokongene. I TDV Islamic Encyclopedia, i artikkelen om Bursa, uttrykker historikeren Halil Inalick dette tydelig: silkehandel og -industri var den viktigste kilden til velstand i Bursa. I denne artikkelen forteller vi om silkeormens reise, som starter med morbærblad, om karavanene som kom fra Persia, om kokongmarkedet som ble etablert på gårdsplassen til Koza Han, og hvor du kan finne Bursa-silke i dag. Fra morbærblad til kokong:

Silke er en naturlig fiber som består av to tynne tråder som blir produsert av silkeormlarven (Bombyx mori) i larvestadiet, og som er dekket av et lag av sericin. Ifølge en studie publisert i DergiPark, kan en enkelt kokong inneholde en sammenhengende tråd som kan strekke seg opptil 3000 meter. Den eneste maten denne larven spiser er morbærblad; i tillegg bekrefter "Silkeormrapporten" fra Handelsministeriet i 2019 at morbær er den eneste næringskilden for silkeormen. Derfor må det alltid være en morbærhage der det finnes kokonger. Den samme rapporten gir også en oversikt over dagens produksjonssyklus. I Tyrkia kan silkeormer fôres to ganger i året, men på grunn av høyere effektivitet, utføres kun fôring om våren. Larvene som klekkes, leveres til produsenter i begynnelsen av april i Egeerhavsregionen og Middelhavsregionen, og i slutten av april eller tidlig i mai i andre regioner. Sammen med omtrent en måneds fôring og en ti dagers periode for å spinne kokonger, er det totalt førtidagers arbeid involvert. Eggene er plassert i esker som inneholder rundt 20 000 levende egg, og man kan få opptil 40-44 kilo kokonger fra en slik eske. Bursa har også sine egne silkeormraser. Ifølge en nyhetsartikkel fra Landbruks- og Skogsministeriet i Bursa i 2019, bevarer "Silkeormgenetiske ressurser"-prosjektet, som ble startet i 1992 ved Silkeormproduksjonssenteret underlagt direktoratet, åtte raser, inkludert "Bursa Beyazi" og "Bursa Beyazi Desenli". Artikkelen forteller også at omtrent 150 kvinner jobber sesongmessig ved dette senteret, og at det produseres rundt 8000 esker med silkeormegg hvert år. Karavaner fra Tabriz:

Det som først og fremst gjorde Bursa til en silkesby, var ikke kokongene i seg selv, men råmaterialene som kom fra fjerne steder. Ifølge artikkelen om silke i TDV Ifølge Inalcık var verdien av silken som ble importert fra Persia i 1479, opp til 150 000 venezianske gullmynter. Genovesere, venetianere og florentinere, som hadde handelsrepresentanter i Bursa, konkurrerte med hverandre for å kjøpe silke. I 1501 noterte Maringhi, representanten for Medici-familien fra Firenze i Bursa, at en forsendelse av silke ga en fortjeneste på 70-80 dukater. Det finnes også andre tall som viser byens handelsmessige betydning. Ifølge samme kilde nådde de årlige skattene på importerte varer i Bursa i 1487 hele 140 000 dukater. Samme studie påpeker også at varer fra Bursa nådde Ungarn via Brașov-ruten, og derfra til Øst- og Sentral-Europa. Kort sagt var Bursa et marked som forente Øst og Vest ved enden av Silkeveien.

Silken fra Bursa ble ikke bare kjøpt og solgt, den ble også produsert i byen. Ifølge Inalcık fantes det i 1502 over tusen vevstoler i Bursa. En artikkel i encyklopedien beskriver hvordan byens håndverksreguleringer delte silkeproduktene inn i grupper som fløyel, brokade, taffeta og atlas. Disse stoffene ble skilt fra hverandre basert på antall brukte tråder, finhet, og om de var dekorert med gull- eller sølvtråder. Bursa-brokade og gullbrokade var blant de mest ettertraktede silkeproduktene på den tiden, og hadde et stort marked i Europa, Egypt og Persia. Kultur- og turistministeriets kulturportal skriver at Bursa ble et senter for silkeproduksjon mellom det 15. og 17. århundre, og at disse stoffene, produsert under tilsyn av det osmanske hoffet, både dekket hoffets behov og prydet europeiske palasser.

Opprinnelsen til Koza Han

Denne intense handelen krevde et passende bygg. Ifølge artikkelen om Koza Han i TDV Islamic Encyclopedia, ble bygget påbegynt i mars 1490 og åpnet 29. september 1491. Hanen ble bygget av II. Bayezid. Kulturportalen oppgir at formålet var å generere inntekter til moskeen og medresen (koranskole) i Istanbul, og at arkitekten var Abdül-Ula Bin Pulad Şah, mens byggmesteren var Şuca Bin Karaca. Hanen er plassert i et stort område mellom Orhan Gazi-moskeen og Ulu Cami. I dag kalles bygningen Koza Han, men i gamle kilder finnes den også under andre navn. I TDV-artikkelen nevnes navnene Yeni Han, Simkeş og İpek Hanı, mens Kulturportalen legger til navn som Han-ı Cedid-i Evvel, Beylik Kervansarayı og Yeni Kervansaray. Kontoret til "ipek emin", som krevde toll fra silkehandlere, var også i denne hanen. Det vil si at dette ikke bare var et sted for overnatting og lagring, men også et offisielt knutepunkt hvor silken ble beskattet. Planen er klar og Den lille bygningen i midten av gårdsplassen er et symbol på "hanen". Det er en åttekantet paviljong med kuppel, som står over en fontene med basseng nedenfor, og man kommer opp til den via en trapp. Ifølge historikeren professor Dr. Hasan Basri Öcalan fra Bursa Uludağ Universitet, som Anadolu Ajansı intervjuet i 2024, er dette en av de to paviljongene i Tyrkia som har bevart sin opprinnelige karakter og overlevd til i dag. Hanen ble restaurert i 2024, 1671-72 og 1785, og gjennomgikk en omfattende restaurering på 1950-tallet. Som det fremgår av Osmangazi kommunes markedsføringsmateriell, var dette stedet hvor silkeormsproduksjonen ble administrert i århundrer. Bursa produserer sin egen silke.

Gradvis begynte også råmaterialene å komme fra Bursa selv. Ifølge en rapport fra TDV om silke, er det ingen registreringer av silkeproduksjon i Anatolia på 1500-tallet, men fra 1600-tallet og fremover ble Bursa et viktig senter for silkeproduksjon. En artikkel i DergiPark beskriver hvordan anatolisk silke ble ansett som bedre enn persisk silke på 1700-tallet, og at europeiske tekstilprodusenter viste økende interesse for anatolsk silkeormsproduksjon, noe som førte til at regionen gikk fra å være et sted hvor silke ble spunnet, til et sted hvor silke ble produsert. 1800-tallet var maskinenes århundre. En encyklopedi nevner at fra 1838 ble dampmaskiner kalt "katapulter" importert for å trekke silke fra silkeormsprodukter. Ifølge en rapport fra Handelsministeriet, startet silketrekkingen i 1845 med en fabrikk i Bursa som hadde 60 slike maskiner. Deretter kom vanskelige år. En artikkel publisert i tidsskriftet Belleten fra Det tyrkiske historiske institutt, beskriver hvordan sykdommer som oppsto i silkeormene etter 1860, førte til at bransjen nesten stoppet opp. I følge samme artikkel spilte Düyun-ı Umumiye İdaresi, som hadde rett til å kreve silkeskatt og administrerte Tyrkias utenlandske gjeld, en avgjørende rolle i forsøkene på å revitalisere bransjen. Fra skole til kooperativ.

Det mest konkrete skrittet i søken etter en løsning var etableringen av en skole. Ifølge artikkelen i DergiPark, ble den første silkeskolen, støttet av Düyun-ı Umumiye, etablert i Bursa i 1888 under navnet Harir Darüttalimi, og startet med 12 elever. Lignende skoler ble senere etablert i Antalya, Amasya, Beirut og Elazığ. I henhold til rapporten fra Handelsministeriet, ble et Institutt for silkeormsproduksjon etablert i Bursa for å produsere lokale silkeormfrø, og silkeormsproduksjon ble for første gang utført ved hjelp av vitenskapelige metoder. Etter Hvis du er på utkikk etter silke produsert lokalt, kan du spørre selgeren om hvor produktet kommer fra. Like et par skritt unna står Bedesten, som ble bygget av Yıldırım Bayezid på slutten av 1300-tallet. Kulturportalen beskriver den som den første bedesten som ble bygget i osmansk tid; en gang ble byens mest verdifulle varer kjøpt, solgt og oppbevart her. I dag brukes den som et smykkemarked. Kultur- og turistministeriets side om verdensarv beskriver Orhan Gazi-komplekset og det omkringliggende Hanlar-området, med sine store handelsplasser, bedestener og markeder, som byens handelssentrum siden 1300-tallet. Ifølge listen på den tyrkiske Wikipedia, regnes også İpek Han som en del av denne verdensarven, i tillegg til Koza Han. Hvis du ønsker å se hele prosessen fra kokong til stoff, finnes det to andre steder å besøke. På Bursa kommunes bymuseum finnes det en egen seksjon om silke, i tillegg til en utstilling i kjelleren som gjenskaper gamle håndverksbutikker. Kommunen markedsfører denne seksjonen som et av museets mest interessante områder. På Umurbey Silk Production and Design Center, som kommunen har etablert ved å restaurere en gammel tekstilfabrikk, vises prosessen fra kokong til garn og deretter til stoff, samt vevstoler, med en guide, i henhold til det nasjonale utdanningsministeriets veiledning for læring utenfor skolen.

Praktiske tips:

Hanlar-området ligger i sentrum av byen, mellom Ulu Cami og Orhan Gazi-moskeen, og du kan enkelt gå rundt der. Morgentimene er roligere hvis du ønsker å sitte i gården til Koza Han. Sjekk de offisielle nettsidene til de respektive institusjonene for oppdatert informasjon om åpningstider for bymuseet og silkesenteret, samt betingelser for gruppeomvisninger og eventuelle priser. Hvis du er interessert i silkekokongsesongen, bør du planlegge besøket ditt mot slutten av våren; fôringen i Marmara-regionen starter sent i april og begynner i mai, og kokongene samles inn omtrent førti dager senere. Den sikreste måten å identifisere ekte silke ved kjøp er å spørre selgeren om innholdet og produksjonsstedet. Kilder:

Kommentarer

0/1000

Skriv den første kommentaren