Ayasofyas 1500-års historie.

Ayasofya-området: En side står Sultanahmet-moskeen, mens den andre siden domineres av Ayasofya med sine rosa vegger, fire minareter og store kuppel. Den nåværende bygningen ble åpnet i 537, og har dermed stått i over femten århundrer. Gjennom sin lange historie har den vært det største tempel i imperiets hovedstad. Kuppelen har blitt ødelagt og gjenoppbygd flere ganger, den ble omgjort til en moské etter 1453, ble et museum i 1934, og ble igjen åpnet for tilbedelse i 2020. Det offisielle navnet er nå Ayasofya-i Kebir Moskeen. Denne artikkelen forteller historien til bygningen kronologisk, viser hvilke spor fra hver epoke du kan se i dag, og gir en oversikt over hvordan du kan besøke Ayasofya som en moské. Vi fokuserer på selve bygningen og dens dokumenterte historie, og unngår politiske diskusjoner.

Ayasofya, beliggende på den første høyden i den historiske halvøya, reiser seg i hjertet av den gamle byen. Den første bygningen på dette stedet ble etablert på 300-tallet som en basilika med et tretak. Den tilskrives vanligvis Konstantin den Store, men ifølge Den Tyrkiske Islamiske Encyklopedien ble den fullført under sønnen hans, Konstantin II, og åpnet 15. februar 360. Den ble ødelagt i en brann under et opprør i 404. Teodosius II bygde den opp igjen med fem skip, og den andre bygningen ble åpnet 10. oktober 415. Denne andre bygningen ble også ødelagt i Nika-opprøret i januar 532, sammen med en del av palasset og andre offentlige bygninger. Du kan fortsatt se spor etter den andre bygningen i dag. På midten av 1930-tallet fant en utgravning ledet av den tyske arkeologen Alfons Maria Schneider i den vestlige gårdsplassen, og avdekket søyler, kapiteler og utskårne marmorblokker. Disse delene står ved siden av hovedinngangen og i hagen. Utgravningene viste også at fundamentet til den andre bygningen lå omtrent to meter under dagens nivå. Når du nærmer deg inngangen, ta en titt på disse steinene fra utgravningsområdet. De forteller den mest konkrete historien om at dagens Ayasofya er den tredje bygningen på samme sted.

Kuppelen som reiste seg på fem år:
Etter Nika-brannen ønsket keiser Justinian en større og annerledes bygning. Han ga oppdraget til to menn fra Vest-Anatolia: Anthemios fra Tralles (dagens Aydın) og Isidoros fra Miletos. Materialer ble hentet fra hele imperiet, og også bearbeidede deler fra gamle bygninger ble samlet inn. Åtte store røde porfyr-søyler ble hentet fra Heliopolis i Egypt, søyler fra Artemis-tempelet i Efesos, fra Kyzikos på Kapadokya-halvøya og fra Baalbek i Syria, samt marmor i forskjellige typer og farger. Kilder skriver at Kuppelen fikk støtte i øst og vest gjennom halvkuler som gradvis sank ned og ble mindre, mens støtten i nord og sør ble gitt av søyler, buer og hvelv i galleriene. Resultatet var et sammenhengende rom som fylte hele det indre, under en kuppel som hvilte på fire store søyler. Noen tall gir et bedre inntrykk av størrelsen. Bygningen er omtrent 100 meter lang og 70 meter bred. Kuppelen stiger 55,60 meter over bakken, og den indre diameteren varierer mellom 30,80 og 32,60 meter, fordi den over tid har blitt mer oval enn sirkulær på grunn av reparasjoner. Fra toppen av kuppelen strekker 40 ribber seg ned mellom vinduene og fører vekten ned til søylene, som trådene på en parasoll. I bygningen finnes det 107 søyler, hvorav 40 er i første etasje og 67 i galleriene. De fleste av disse er laget av ett stykke og er hentet fra eldre konstruksjoner. Innvendig er murveggene dekket med fargerike marmorer og porfyr. Noen av marmorplatene er delt i to og plassert ved siden av hverandre, og danner symmetriske mønstre som ligner sidene i en åpen bok. Vær spesielt oppmerksom på disse platene på veggene i den indre forhallen. Som TDV påpeker, har det alltid vært vanskelig for bygningen å bære denne vekten. Det er de store støttepilarne som ble lagt til utenfra, både i bysantinsk og osmansk tid, som har reddet Hagia Sophia og brakt den til i dag. Når du går rundt bygningen, husk at de tykke, skrå massene som lener seg mot veggene, er spor av en statisk kamp som har pågått i femten århundrer.

**Kuppelen: Sammenbrudd og gjenoppbygging**

Kuppelen fikk sin første store prøvelse bare tjueen år etter åpningen. Som et resultat av et jordskjelv i 557, kollapset østsiden av kuppelen den 7. mai 558. Reparasjonen ble utført av den unge Isidoros, nevøen til den opprinnelige arkitekten. Han bygde kuppelen omtrent 6,25 meter høyere enn før og brukte lettere materialer i konstruksjonen. Bygningen ble gjenåpnet den 24. desember 562. De 40 vinduene som omkranser kuppelens base, bidrar både til å lette vekten og til å lyse opp det indre rommet. Jordskjelv fortsatte å plage bygningen i de påfølgende århundrene. Etter et jordskjelv i 869, ble sprekkene i kuppelen reparert året etter. I 986 kollapset en del av kuppelen igjen. Etter seks års reparasjoner under arkitekten Tiridat, ble bygningen gjenåpnet den 13. mai 994. Under det fjerde korstoget i 1204, ødela de som okkuperte byen Hagia Sophia i stor grad. I Ifølge TDV var Hagia Sophia byens viktigste moské fra 1453 til 1934. Det første minarettet ble bygget av treverk på toppen av et av de to små tårnene ved siden av den vestlige halvkulen, og det sto der frem til restaureringen i 1574. Minarettet som skiller seg ut med sine røde murstein, og som tilskrives perioden til Fatih, er ifølge TDV mer sannsynlig bygget i perioden til II. Bayezid. I perioden til Kanuni Sultan Süleyman ble to bronsefester fra Budin brakt hit, og i 1526 ble de plassert på hver side av mihraben, med inskripsjoner i vers. Du kan fortsatt se dem der i dag. Under Ramadan, spesielt under teravih-bønner, på Kadir-nettene der sultanen også deltok, og under høytidsbønnene, var Hagia Sophia fylt med et stort antall mennesker. TDV nevner også at folk opprettet stiftelser for å vedlikeholde moskeen. De vakre flisene fra 1600-tallet som viser Kaaba og Medina, som finnes i korridoren til høyre for mihraben, er minner fra slike stiftelser.

Mimar Sinans fundamenter og gravmonumenter

I perioden til II. Selim ble det tatt stor vare på Hagia Sophia. Husene som omga bygningen og som skadet den, ble fjernet, og Mimar Sinan forsterket bygningen med støttepilarer for å forhindre kollaps. Noen av de tykke støtteveggene rundt bygningen er fra bysantinsk tid, mens andre er fra osmansk tid. I samme periode ble det bygget et nytt minarett. TDV mener at det er fornuftig å tilskrive det ene steinminarettet til Sinan, på grunn av likheten med minarettene i Selimiye i Edirne. I perioden til III. Murad ble to nye minarett lagt til, samt en prekestol, en talerstol og en galleri. To store kuber hugget ut av en enkelt marmorblokk, funnet i Bergama, ble brakt hit og plassert inne i moskeen. Samtidig ble det også begynt å bygge sultan-gravmonumenter rundt Hagia Sophia. Det første gravmonumentet er for II. Selim. Byggingen startet i 1573-1574, men sultanen døde før det var ferdig, og han ble først begravet i et telt på samme sted. Etter at monumentet var ferdig i 1576-1577, ble liket flyttet dit. Gravmonumentet, som er et verk av Mimar Sinan, har en firkantet form med avrundede hjørner utvendig, og en åttekantet galleri innvendig, og er dekket av to kupler. Flispanelene i inngangspaviljongen regnes som noen av de vakreste eksemplene på Iznik-keramikk fra 1500-tallet. Det originale flispanelet på venstre side ble fjernet under påskudd av å fullføre manglende deler, og det ble tatt med til Frankrike, hvor det i dag befinner seg i Louvre-museet. Sultanen donerte Hagia Sophia-biblioteket og testamenterte Cağaloğlu-badet. I 1740 ble det lagt til en elegant fontene, en grunnskole og et veldedighetsinstitutt i gårdsområdet. Porten til veldedighetsinstituttet, med sine store karnisser, regnes som et av de fineste eksemplene på tyrkisk barokkstil. Insigniene på disse tilleggsstrukturene ble skrevet av Moralı Beşir Ağa, som var agas (leder) ved Darüssaade. Den mest omfattende restaureringen ble utført av den sveitsiske arkitekten Gaspare Fossati mellom 1847 og 1849, på ordre fra sultan Abdülmecid. Kuppelen, tønnhvelvene og søylene ble forsterket, et nytt sultan-kammer og en ny sultan-balkong ble bygget, og et klokketårn ble lagt til ved siden av gårdsporten. De store, runde platene med en diameter på omtrent 7,5 meter, som kan sees fra alle deler av interiøret, ble også hengt opp under denne restaureringen. De bærer navnene på Allah, profeten Muhammed, de fire kalifene, og Hasan og Hüseyin, skrevet med vakker kalligrafi av Kazasker Mustafa İzzet Efendi. Under restaureringen ble mosaikkene på veggene og i tønnhvelvene avdekket og restaurert. Bygningen ble gjenåpnet med en seremoni 13. juli 1849. Under jordskjelvet i 1894 oppsto sprekker i veggene, og noen av mosaikkflatene løsnet sammen med mørtelen.

**Museetiden**

Den 24. november 1934 ble Hagia Sophia omgjort fra moské til museum ved et vedtak fra ministerrådet, og ble åpnet for besøkende 1. februar 1935. Under denne perioden ble teppene på gulvet fjernet. Thomas Whittemore, som fikk tillatelse i 1931 på vegne av det amerikanske bysantinske instituttet, begynte arbeidet med å avdekke mosaikkene, og dette arbeidet fortsatte frem til 1970. De store platene som ble fjernet på 1930-tallet, ble senere hengt opp igjen. Bygningen til madrasen (religiøs skole) som ble grunnlagt av Fatih, og som senere ble utsatt for mange endringer, ble revet i 1936. Området ble ryddet i 1985-1986, og fundamentene ble avdekket. I 2017 ble arbeidet med å gjenoppbygge madrasen i tråd med dens opprinnelige form startet. I museetiden ble sultan-balkongen kortvarig åpnet for tilbedelse i 1980, og deretter igjen i 1991, og Hagia Sophia begynte å fungere som en moské, om enn delvis.

**Gjenopprettelsen som moské**

Etter at konstitusjonsdomstolen opphevet vedtaket fra 24. november 1934 i juli 2020, ble det vedtatt ved et presidentdekret datert 10. juli 20 Før du besøker, sjekk de offisielle kunngjøringene for oppdaterte priser og åpningstider.
**Besøksregler for moskeen:**

Ayasofya er først og fremst en moské, og besøket ditt bør gjenspeile dette. Vær oppmerksom på følgende:
* Under bønnetider er religiøs praksis prioritert. Planlegg besøket ditt mellom bønnetidene, og unngå å besøke på fredager i lunsjtiden.
* Kvinner må dekke til hodet, og alle besøkende bør ha på seg passende klær som dekker skuldre og knær.
* Sko må tas av før man går inn i det hellige området. Unngå å tråkke på teppene med sko.
* Vær stille inne i moskeen. Unngå å gå foran personer som ber, og vær forsiktig når du tar bilder, slik at du ikke inkluderer personer som ber i bildene.
* Hvis du ønsker å unngå folkemengder, er det vanligvis roligere tidlig om morgenen.
Du kan også finne generell informasjon om besøk til moskeen i artikkelen "Det du bør vite før du besøker en moské" på Radar.

**Hva du bør se inne:**

Uansett hvilken etasje du befinner deg i, begynn med å løfte blikket og se på kuppelen. De førti vinduene ved bunnen av kuppelen er et resultat av ombyggingen på 1500-tallet. Lyset som kommer inn gjennom vinduene, filtreres gjennom ribbene som støtter kuppelen, og får det til å virke som om kuppelen svever. I de fire hjørnene av kuppelen finner du pandantiver med vingede figurer, dekorert med gull, som ble plassert der under osmansk tid.
Se på mihraben (bønnestanden). Fordi bygningens akse ikke er helt i tråd med kibla (bøneretningen), er mihraben plassert litt til høyre for midten av apsisen. På hver side av mihraben finner du messinglysekroner fra Kanuni-perioden, og til høyre for den står en marmorprekestol fra Murad III-perioden.
I den sørlige sidegangen, omtrent tre meter over bakken, finner du en marmorbalong for muezzinen (kalleren). Ved siden av balongen er det et kvadratisk område dekket av fargerike steinheller. Dette området, som er nevnt i bysantinske kilder i forbindelse med kroning, inneholder seksten sirkler i forskjellige farger.
Nær den vestlige inngangen står to store marmorkuber som ble brakt fra Bergama under Murad III-perioden. Den største av disse kubene, som dateres til den hellenistiske periode, sies å romme omtrent 1200 liter.
I den sørlige sidegangen finner du messingrekkverket til Mahmud I-biblioteket. Studer nøye kalligrafien på de åtte store platene som henger på veggene; dette er monumentale eksempler på osmansk kalligrafi.
I den vestlige enden av den nordlige sidegangen står en "svette søyle" dekket med bronse, som er omgitt av mange historier. Lytt til Under restaureringen i 1847-1849 ble det klart at dette ikke var en ekte grav, men en minneplakett. Det er mye å se utenfor også. Se på tykkelsen på søylene, ornamentene på fontenen til Sultan Mahmud i gårdsplassen, koranskolen og gravmælene. Spesielt bør du studere flisene i inngangspaviljongen til gravmælet til Selim II, og sammenligne dem med panelet på venstre side. Steinene som står i utgravningsområdet ved siden av hovedinngangen er rester fra den andre konstruksjonen.

**Utforske området rundt**

Ayasofya kan besøkes sammen med mange andre bygninger i nærheten av Sultanahmet. Mellom Ayasofya og Sultanahmet-moskeen ligger Haseki Hürrem Sultan-badet, bygget av Mimar Sinan for Hürrem Sultan i 1556-1557. Dette doble badet, med separate seksjoner for menn og kvinner, er plassert rygg mot rygg og har samme størrelse. Det ligger i nærheten av ruinene av de antikke Zeuksippos-badene og har fungert som et bad siden 2011. I bakgrunnen starter Bab-ı Hümayun-porten til Topkapı-palasset. I den andre enden av plassen ligger Sultanahmet-moskeen, og litt lenger unna ligger Yerebatan-sisternen. Hvis du planlegger en dag i dette området, anbefaler ruten "Klassisk Sultanahmet-dag" på Radar en reiserute som strekker seg fra Hippodromen til Süleymaniye. For de som ønsker å utforske bygningene fra bysantinsk tid, finnes det en rute kalt "Rester fra det bysantinske Istanbul". Hvis du ønsker å starte ved søylene i Ayasofya, designet av Mimar Sinan, og se hans andre verk, kan du lese artikkelen "Fra lærling til mester: Mimar Sinan" for å lære mer om denne historien. Du kan også se artikkelen "Utforske Topkapı-palasset, avdeling for avdeling" for en detaljert omvisning i Topkapı-palasset.

**Et siste tips:** Se Ayasofya ikke bare fra innsiden, men også fra avstand. Når du ser den fra Sultanahmet-plassen, fra Sultanahmet-moskeen eller fra Galata-siden, forstår du best silhuetten som dannes av kuppelen og de fire minaretene som ble lagt til i osmansk tid, og du innser at dette er et byggverk som er et resultat av femten århundrer.

**Kilder:**

• TDV Islamic Encyclopedia, artikkel om Ayasofya, https://islamansiklopedisi.org.tr/ayasofya
• TDV Islamic Encyclopedia, artikkel om Selim II-gravmælet, https://islamansiklopedisi.org.tr/selim-ii-turbesi
• Istanbul Metropolitan Municipality, Cultural Heritage, Ayasofya-gravmælene (Selim II-gravmælet), https://kulturelmiras.ibb.istanbul/ayasofya-turbeleri-ii-selim-turbesi/
• Istanbul Metropolitan Municipality, Cultural Heritage, Haseki Hürrem Sultan-badet, https://kulturelmiras.