Gå til hovedinnholdet
Radar Türkiye
Oppdag arrangementer i appen
Åpne
Radar Türkiye

Arslantepe-utgravningene og statens opprinnelse.

Arslantepe, som ligger omtrent syv kilometer nordøst for Malatya, stiger opp blant Orduzus prunellikgårder og gir ved første øyekast inntrykk av å være en vanlig ås.

Radar TürkiyeRadar Türkiye4 Kasım 2026
Ingen vurderinger ennå

Logg inn for å like og vurdere

Arslantepe-utgravningene og statens opprinnelse.

Malatya, omtrent syv kilometer nordøst for byen, ligger Arslantepe, som ved første øyekast virker som en vanlig ås. Ifølge Malatyas kultur- og turistkontor, er imidlertid denne åsens kulturlag hele tretti meter tykke; det vil si at hundrevis av generasjoners hjem, lagre og veier er stablet oppå hverandre for å danne denne åsen. Bosetningen strekker seg fra minst 5000 f.Kr. til middelalderen. Det som gjør Arslantepe viktig på verdensbasis i dag, er et kompleks av bygninger funnet i et av disse lagene, og de utrettelige arkeologiske utgravningene som har avdekket det over en periode på mer enn et halvt århundre. Denne teksten beskriver Arslantepe's utgravningshistorie, den store historien som utgravningen forteller, og hvordan området kan forstås i dag.

Oppdagelsen av løveporten:

Åsen har fått navnet sitt fra de steinløvene som finnes på skråningen. Ifølge Malatyas kultur- og turistkontor, startet de første utgravningene i 1932 med et team ledet av den franske arkeologen Louis Delaporte. Disse arbeidene avdekket et palass med en dør og en gårdsplass dekorert med lavt relieff fra den sene hittittiske periode. Denne inngangen, kjent som Løveporten, er i dag utstilt på Museum for Anatolske Sivilisasjoner i Ankara. Ifølge kontoret, ble femten relieffer i forskjellige størrelser, to løvestatuer og en statue av kong Tarhunza flyttet til Ankara på den tiden, da det ikke var noe museum i Malatya. Denne første oppdagelsen identifiserte Arslantepe i lang tid med den sene hittittiske periode. Ifølge Battalgazi kommune, var dette en bosetning som ble kalt Melid eller Meliddu, omgitt av jordmurer, og med en byport som åpnet mot den nordøstlige skråningen. Ifølge en uttalelse fra Roma Universitet La Sapienza, var Melid i perioden 1600 f.Kr. til 700 f.Kr. et senter knyttet til det hittittiske riket, deretter hovedstaden i et uavhengig kongedømme, og til slutt ble det erobret av de nye assyriske hærstyrkene. Battalgazi kommune beskriver denne slutten som en assyrisk invasjon i 712 f.Kr.

De italienske utgravningene som startet i 1961:

Arslantepe fikk sin virkelige berømmelse gjennom de italienske utgravningene som startet i 1961. Ifølge Malatyas kultur- og turistkontor, startet de kontinuerlige utgravningene i 1961 med Piero Meriggi og Salvatore Puglisi, og ble deretter fulgt opp av et team fra Roma La Sapienza Universitet ledet av Alba Palmieri. I følge en uttalelse fra La Sapienza, har teamet jobbet kontinuerlig på stedet siden 1961, og har i tillegg til utgravninger også utført dokumentasjon, bevaring og markedsføring. Teamet er støttet av universitetets store utgravningsfond og det italienske utenriks- og Ifølge direktøren jobbet det italienske teamet med en bred utgravingsmetode, og de kombinerte stratigrafiske data fra nordøst-, sørvest- og vestskråningen av høyden for å rekonstruere bosettingens kulturelle kontinuitet. Forvaltning før skrift.

Det viktigste funnet fra utgravningen er en gruppe murbygninger fra slutten av det 4. årtusen før Kristus. Sapienza daterer dette palasskomplekset til rundt 3400 f.Kr., mens Malatya Kultur- og Turismedirektoratet daterer det til mellom 3300 og 3000 f.Kr. Ifølge informasjon fra Battalgazi kommune, strakte disse monumentale bygningene seg over et område på minst 2600 kvadratmeter på sørvestskråningen av høyden. Palassets korridvegger var dekorert med relieffer, motiver og veggmalerier; veggene som ble funnet under utgravningen var dekorert med svarte og røde geometriske elementer. Det som gjør Arslantepe så viktig for forskere, er ikke størrelsen på bygningen, men funksjonen. Ifølge Sapienza samlet dette komplekset administrative, økonomiske og politiske funksjoner i én bygning. Over 2000 stempler ble funnet under utgravningen. Ifølge informasjon fra Battalgazi kommune, indikerer det store antallet stempler funnet i forskjellige deler av bygningen at et stort antall tjenestemenn jobbet her, med myndighet til å hente varer fra lagrene og stemple dem. Malatya Kultur- og Turismedirektoratet skriver at disse funnene beviser tilstedeværelsen av regnskaps- og arkivpraksis i Arslantepe. Sapienza legger til en viktig detalj: den sentrale organiseringen i Arslantepe eksisterte før utviklingen av skrift, mens skriften utviklet seg omtrent samtidig i det nærliggende Mesopotamia, som et svar på behovene til nye urbane samfunn. Det betyr at administrasjonen her fungerte først gjennom stempler, uten bruk av skrift. Dette er en av grunnene til at Arslantepe er et viktig område for å forstå tidlige former for statsdannelse. Tidlige metallarbeidere.

Palasskomplekset representerer også et viktig kapittel i metallhistorien. Ifølge Malatya Kultur- og Turismedirektoratet ble det funnet ni sverd og tolv spydspisser laget av arsenikkholdig kobber under utgravningene; disse sverdene anses som de eldste eksemplene som er funnet til dags dato. Ifølge informasjon fra Battalgazi kommune, var noen av disse våpnene dekorert med sølvinnleggelser, og det ble også funnet fruktfat med høye ben og lange vaser i mesopotamisk stil. Rett ved siden av palasset ble det også funnet graven til en viktig person, datert til rundt 2900 f.Kr., som inneholdt rike funn. Etter brannen.

Denne blomstrende perioden varte ikke lenge. Ifølge Sapienza ble palasseperioden avsluttet etter omtrent to århundrer med en kraftig brann, og deretter flyttet nomadelivsstiler inn i området. Ifølge informasjon fra Battalg I løpet av århundret flyttet romerne byen til et sted nærmere Tigris, der dagens Battalgazi ligger, og Arslantepe ble forlatt. I løpet av 5. og 6. århundre ble åsen brukt som en romersk landsby, og senere ble den brukt som en gravplass fra bysantinsk tid, og dermed ble dens historie fullført. Veien til UNESCOs verdensarvliste.

Informasjonen som ble avdekket under utgravningene, utviklet seg gradvis til internasjonal anerkjennelse. Arslantepe ble først inkludert i UNESCOs foreløpige liste over verdensarvsteder; Malatyas kultur- og turistdirektorat oppgir at dette skjedde i 2014, mens Sapienza oppgir 2015. Ifølge Battalgazi kommune ble søknaden om opptak i listen sendt til verdensarvkomiteen etter at feltarbeidet var fullført. Den 26. juli 2021 ble åsen inkludert i den permanente listen under det 44. verdensarvkomitémøtet, som ble holdt online i Kina, og ble dermed det nittende verdensarvstedet i Tyrkia. Å lese utgravningsområdet i dag.

Arslantepe er både et utgravningsområde og et friluftsmuseum som kan besøkes. Ifølge Battalgazi kommune ble det meste av prosjektet for å forvandle leirepalasskomplekset til et friluftsmuseum fullført i 2011. En rekonstruksjon av et hus fra bronsealderen ble plassert langs inngangspartiet, sammen med kopier av statuer av løver fra den sene hittittiske perioden og kong Tarhunza. Ifølge Malatyas kultur- og turistdirektorat ble informasjons- og velkomstsenteret, som ligger rett ved siden av åsen, åpnet 4. oktober 2025. Senteret inneholder visuelle materialer og en panoramautsending som er utarbeidet i samarbeid mellom utgravningsteamet og departementet, et utstillingsrom og arrangementområder. Ifølge en kunngjøring fra Sapienza ble en ny besøksrute åpnet på stedet 8. august 2026, og taket over palasskomplekset, som dateres tilbake til 3400 f.Kr., ble utvidet. Det utvidede taket beskytter den nyeste delen av strukturen som er blitt utgravd; besøkende kan nå de nye områdene via gangveier, og det finnes informasjonstavler på tyrkisk, engelsk og italiensk. Samme dag ble den oppussede utstillingen på Malatya arkeologiske museum også åpnet. Ifølge Sapienza inneholder museet over fire tusen funn fra utgravningene på Arslantepe. Forslag til besøk.

Ifølge departementets museumsnettsted, "Tyrkiske Museer", ble seks bosetnings- og kulturlag avdekket under utgravningene på Arslantepe. Mens restene fra islamsk tid, samt fra bysantinsk og romersk tid, finnes på overflaten, ble det avdekket bosetninger som strekker seg fra den neolittiske perioden til bronsealderen, fra Hittite-imperiet til den sene Ifølge administrasjonen kan man nå Arslantepe-høyden med offentlig transport fra bysentrum via omveien. Åpningstider og besøksvilkår kan endre seg, så sjekk den oppdaterte informasjonen på departementets museumsnettside før du reiser.

Kilder:

Kommentarer

0/1000

Skriv den første kommentaren