Gå til hovedinnholdet
Radar Türkiye
Oppdag arrangementer i appen
Åpne
Radar Türkiye

Akarçay-elvens reise, fra Altıgöz til Eber-sjøen.

Akarçay er en elv som ikke når havet. Den springer ut fra de høye områdene vest for Afyonkarahisar, renner gjennom sentrum av byen, vender deretter østover og krysser et stort sletteland før den ender sin ferd i Eber-sjøen, mellom byene Bolvadin og Çay.

Radar TürkiyeRadar Türkiye19 Ekim 2026
Ingen vurderinger ennå

Logg inn for å like og vurdere

Akarçay-elvens reise, fra Altıgöz til Eber-sjøen.

Akarçay er en elv som ikke når havet. Den springer ut fra de høyereliggende områdene vest for Afyonkarahisar, renner gjennom sentrum av byen, snur mot øst og krysser et stort slett før den ender i Eber-sjøen mellom Bolvadin og Çay. Underveis finner man en bybro fra seljuktiden, en lang karavanbro som bærer spor fra bysantinsk, osmansk og andre epoker, og en innsjø som er kjent for sine fugler, siv og tørke. Denne artikkelen følger elven fra kilden til innsjøen, og beskriver hva du bør se på underveis.

Akarçay er en elv som gir navn til et nedbørsområde i Sentral-Anatolia, og den renner ut i Eber-sjøen, ifølge Wikipedia. Artikkelen nevner også at elvens gamle navn var Kokarçay. Selv om det generelt antas at elven som omtales som Aştarpa i hittittiske tekster vanligvis refererer til Büyük Menderes, hevder noen akademikere at dette navnet faktisk refererer til dagens Akarçay. Altså er selv elvens historiske navn fortsatt et diskusjonstema. Akarçay springer ikke ut fra én enkelt kilde, men vokser etter hvert som flere bekker renner sammen. Ifølge Wikipedia er den viktigste kilden Aksu Deresi, også kjent som Araplı dere. Først renner Seyitler Çayı, som kommer fra nord, ut i den, deretter Çayözü Deresi fra nord, og til slutt Kali Çayı fra sør. Elven når Eber-sjøen med disse vannmengdene. Fordi området er omgitt av høye fjell, når ikke den fuktige havluften hit. Derfor varierer vannstanden i elven betydelig mellom våren, sommeren, høsten og vinteren. Det er derfor mulig at en person som ser elven om våren, vil beskrive den annerledes enn en som ser den sent på sommeren.

I byen, Altıgöz-broen

Det eldste spor etter elven i Afyonkarahisar er Altıgöz-broen. Ifølge Kulturportalen ligger broen i sentrum av byen, i Çetinkaya-området, like nord for Cirit Kayalığı, og krysser Akarçay. Broen ligger langs den gamle veien som går fra Afyonkarahisar, forbi Han-landsbyen, videre til Gazlıgöl og Eskişehir. Navnet kommer fra de seks buene, hvorav to er runde og fire er spisse. Kroppen er fylt med grus og dekket med store, huggede steiner, og det er brukt gjenbrukte steiner enkelte steder. Disse gjenbrukte steinene er det mest interessante med broen. Ifølge Kulturportalen ble de gamle rekkesteinene sannsynligvis hentet fra teatertrinnene til den antikke byen Prymnessos, som i dag er kjent som Sülün. På nordsiden av broen, ved der bølgebryterne er plassert, er det også en gresk inskripsjon på en gjenbrukt stein. Hvis denne inskripsjonen ikke er flyttet fra et annet sted, kan det antyde at det også var en bro på dette stedet i bysantinsk tid. Historien til broen er beskrevet i en insk Innskriften som ble funnet i elven og plassert i et museum i 1980, er nå tilbake på sin opprinnelige plass. En historiker som snakket med Anadolu Agency, påpekte at broen også ble restaurert i 1891 under osmansk tid. Kilder er ikke enige om det nøyaktige byggeåret til broen. Kultur- og turistdirektoratet beskriver broen som en struktur fra 1214, knyttet til Akkoyunlu-dynastiet, mens teksten på Kulturportalen sier at forbindelsen til Akkoyunlu er nevnt i rettsregistre, og at innskriften gir de nevnte datoene. I denne teksten legger vi vekt på innskriften, men når du står foran broen, er det nok å vite at disse århundrene overlapper hverandre. I dag brukes broen lite, noe som gjør den til en struktur som kan beundres i ro og mak ved elvebredden. Veien som fører ut til sletten.

Akarçay-elven forlater byen og svinger mot øst, og åpner seg mot en stor slette. Artikkelen om Eber-sjøen på Wikipedia beskriver det området elven renner gjennom som et sedimentbasseng som strekker seg omtrent hundre kilometer i nordvest-sørøstlig retning og er tjuefem kilometer bredt. Emir-fjellene i nord og Sultan-fjellene i sør omgir denne sletten. Her dempes elvens lyd, og den renner sakte gjennom åkrene, før den fortsetter mot den andre store broen, som bærer preg av gamle handelsruter. I Bolvadin, Kırkgöz-broen.

Kırkgöz-broen ligger omtrent syv kilometer sørøst for Bolvadin, over Akarçay-elven som renner mot Eber-sjøen. Ifølge en rapport fra Anadolu Agency ble broen bygget med førtito buer av den bysantinske keiseren Manuel I Komnenos i 1150. En historiker fra Afyon Kocatepe University, som ble sitert i rapporten, forklarte at broen var et viktig knutepunkt på handelsruten som forbant Istanbul med sør fra romertiden, og at den ble brukt som hovedrute i seldsjukkperioden, og var et travelt knutepunkt i osmansk tid. Det var Mimar Sinan som utvidet broen til sin nåværende lengde. Ifølge Kultur- og turistdirektoratet er den sørlige delen av broen den delen som ble bygget av Manuel, og består av marmor og bearbeidet basalt, mens den nordlige delen ble utvidet av Mimar Sinan og har opptil sekstifire buer. Anadolu Agency skriver at dette arbeidet ble utført under Suleiman den stores kampanjer til Bagdad og Persia. Sinan la også til et bønneområde, en marmortrapp som fører ned til vannet, og en inskripsjon. Ifølge Wikipedia utvidet Sinan broen omtrent to hundre meter nordover og la til tjueogto buer. Broens struktur er som en steinatalog. Ifølge artikkelen på Wikipedia er det mørk tuffsstein i midtdelen, med innslag av basalt og hvit marmor. I de nederste delene som er i kontakt med vannet, er det brukt basalt og resirkulert Wikipedia skriver at noen av broene ble ødelagt under endringer i elveløpet, mens andre ble begravd i jorden. Broen ble også skadet under Uavhengighetskrigen, inskripsjonen falt i elven og ble senere funnet og flyttet til et museum. I dag står broen utenfor hovedveien, midt i åkrene, og sett fra luften skjærer den gjennom sletten som en linjal. Reisen ender ved Eber-sjøen.

Akarçay-reisen avsluttes ved Eber-sjøen. Ifølge Wikipedia er Eber Tyrkias ellevte største innsjø, ligger omtrent 967 meter over havet og er en ferskvannssjø med myrlandskap. Den beskrives som en rest av en mye større og dypere innsjø fra den siste istiden. Den fikk navnet sitt fra en avsartribue av turkmenerne, og Wikipedia nevner også at den en gang var en del av den samme innsjøen som Akşehir-sjøen. I dag fører en kanal vann fra Eber til Akşehir-sjøen. Kultur- og turistdirektoratet opplyser at innsjøen ligger innenfor grensene til distriktene Çay og Bolvadin, og at den får tilførsel av vann fra Akarçay og kilder fra Sultan-fjellene. Overflaten av innsjøen er dekket av siv. Ifølge Wikipedia kan sivet bli opptil fem, eller til og med seks meter høyt, og derfor ser det meste av den store innsjøen mer ut som en eng enn vann. Det finnes hundrevis av flytende øyer i innsjøen, som lokalbefolkningen kaller "kopak". Kopakene dannes når tykke sivrøtter løsner fra jorden og jord akkumuleres på toppen. Noen av innbyggerne i landsbyene ved innsjøen livnærer seg ved å bearbeide siv og halm. Eber er også en viktig innsjø for fugler. Wikipedia nevner at den tiltrekker seg trekkfugler som grågås, skjeand, dalmatinerpelikan, purreskrike, storskre, rødhals og skarv. Innsjøen ble erklært som et område av naturverdi i 1992. Denne beskyttelsesstatusen er en god påminnelse om at du ikke bør gå inn i sivet mens du går langs kysten, og at du ikke bør forstyrre fuglene. Men det er en viktig ting å vite før du besøker Eber. Arealet av innsjøen varierer mye fra år til år. Wikipedia oppgir at det høyeste vannivået ble målt i mai 1969, og det laveste i oktober 1991, og at arealet av innsjøen sank fra 164 kvadratkilometer til 62 kvadratkilometer i løpet av denne perioden. Hürriyet Daily News rapporterte i oktober 2018, med henvisning til lokal presse, at innsjøen hadde tørket helt ut på grunn av tørke, og at bøndene som levde av siv og fisk, var i vanskelige tider. Så innsjøen viser ikke alltid det samme landskapet; det er lurt å sjekke vannstanden fra lokale kilder før du drar.

Praktiske tips for å følge elven:

Det er mulig å følge Akarçay- Mens du går over broen, prøv å skille mellom steinene fra forskjellige epoker. Det er en spesiell opplevelse å se forskjellen mellom den nordlige delen, som ble lagt til av Sinan, og den sørlige delen som er fra bysantinsk tid. Sett av de siste timene av dagen til å besøke Eber-sjøen. Ta med en kikkert for å observere fuglene, og vær stille ved bredden; innsjøen er mest livlig i løpet av trekkperiodene. Bruk gode sko, da stiene rundt kysten og broen ofte er av jord og kan være gjørmete. Begge broene er åpne, så det er ingen spesifikke åpningstider, men planlegg å dra før solnedgang for å unngå problemer med lys og sikkerhet. Denne korte elven, som bringer vann til byen, vanner sletten og til slutt blir til en innsjø, lar deg bli kjent med Afyonkarahisar ikke bare gjennom sitt slott, men også gjennom sitt vann.

Kilder:

Kommentarer

0/1000

Skriv den første kommentaren