Hvis vi ser på livet som en teaterscene, er vi et folk som stadig glemmer replikkene, men som er verdensberømte når det gjelder improvisasjon.

Mens jeg lærte om den tynne linjen mellom tragedie og komedie, innså jeg at selve essensen av filosofi lå i den urokkelige besluttsomheten som en lokal butikkeier uttrykte når han sa: "Vi har ikke noe som er ødelagt."

Yusuf Sarıkaya tar i denne forestillingen de mest ordinære øyeblikkene i hverdagen og forvandler dem til filosofiske spørsmål.

Vi søker ikke etter et svar på spørsmålet "Hvorfor er vi her?", men heller etter et svar på spørsmålet "Hvorfor er vi fortsatt her, og hvorfor ler vi fortsatt?".

Vi kombinerer det kjente, ironiske draget hos det tyrkiske folket med absurditeten i eksistensen, og forvandler den triste øvelsen av livet til et gledelig show.

Å se på vår egen tragedie som en ekstern observatør, er kanskje den mest ærlige måten å forstå verden på. Både litt Platon, og litt av "vår egen Hüseyin".

I denne soloforestillingen, der alvor møter komedie og filosofi møter hverdagen, inviteres du til å oppdage den sanne ironien som skjuler seg bak kulissene.