Yansıma

Deniz, en fotograf, vender tilbake til byen der hun tilbrakte barndommen og ungdommen, for å stille ut sine fotografier. I denne byen møter hun Eylül, en person som har satt dype spor i livet hennes, og som også er en gammel venn. Mens Deniz forbereder denne utstillingen, som bærer preg av fortiden, håper hun at Eylül vil komme. Men Deniz' egentlige mål er å finne Eylül igjen i denne byen. Utstillingen blir en reise innover, der Deniz utforsker sine egne verk og minner. Minner om fortiden kommer til syne gjennom tilbakeblikk som strekker seg tilbake til barndommen og ungdommen. De to jentene snakker om hvordan forholdet deres, som startet med vennskap, utviklet seg til et sårbart bånd, og til og med til en form for mobbing. De forteller hverandre og seg selv om det som aldri ble sagt. Denne prosessen, der begge karakterene blir påvirket på forskjellige måter, gir publikum en mulighet til å reflektere over ungdom, kvinnelighet og identitetsutvikling.