"De ensomme solsikkene" – et teaterstykke om "Azgın Boğa".

To kvinner, begge rundt femti år, som ikke har funnet lykken, lever alene. Den ene er svært velstående, mens den andre forsørger seg gjennom privatundervisning i engelsk. Den velstående kvinnen, basert på sine egne erfaringer, tror at også venninnen hennes kan finne lykke gjennom korte forhold. Hun finner en mann som passer til dette og inviterer ham. Snart ringer det på døren, og det som virker som en begynnelse på en hyggelig stund starter, eller i hvert fall det tror kvinnene. Men denne ringingen er egentlig en varsler om alle misforståelsene som skal oppstå. Disse misforståelsene viser kvinnene hvor feil de har søkt etter en løsning på ensomheten, og at de sannhetene de klamrer seg til for å overleve, kanskje ikke er de eneste sannhetene. Mannen, selv midt i denne forvirringen, fortsetter å leve sitt liv med sine usikkerheter. Men det er nettopp disse "usikkerhetene" som driver kvinnene til forandring. Mens mannen synker ned i sin ensomhet, står han alene med sin usikkerhet om fremtiden.
Mens alle forvirringene blir løst, begynner begge kvinnene å innse at ensomheten de ikke kunne akseptere, nå faktisk beroliger og frigjør dem.