Jeg gir opp å være en fisk.

Slutten av 1970-årene, begynnelsen av 1980-årene... Çilem bestemmer seg for å bryte ut av de rammene som er satt for henne, og tar det første toget som kommer, og reiser fra Ahlar-landsbyen til Istanbul. På toget møter hun Meryem fra Karadeniz-regionen, som tar henne til seg som en åndelig datter og tar henne med hjem til leiligheten sin i Ihlamur Sokak.

Çilem forlater hjembyen sin og, drevet av "motet" som oppstår fra "undertrykkelsens" flammer, begir hun seg ut på en reise for å finne det hun kaller "frihet". Men denne reisen, som begynner i Istanbul, vil vise henne at frihet ikke er like enkel og entydig som hun hadde trodd.

I Çilems forståelse vokser i møte med Bülbül Alevs taushet, Halils stille motstand, Kezbans aksept og Meryems offervilje. "Jeg gir opp å være en fisk" er historien om det usynlige båndet mellom fangenskap og frihet, et bånd som virker langt fra hverandre, men som i virkeligheten er tett sammenvevd.

Forfatter og skuespiller: Kübra Karatepe.

Regissør, bevegelsedesign og koreografi: Selena Demirli.

Lysdesign: Mahmut Çaymaz.

Spillbilder og affisjedesign: Ayten Çelik.

Visuell design: Coşkun Yaşar.