Kendini Köpek Sanan Adam

Eventyr er nå et usynlig språk i hverdagens rytme. Vi tar eventyrene så for gitt at det etter hvert virker som om alt er en del av vår egen virkelighet.

Vi sliter fortsatt med å forstå at det vi tror er "virkeligheten" som ligger til grunn for tankene, oppfatningene og handlingene våre, noen ganger bare er en historie vi har blitt fortalt.
Vi forsøker å navigere i det Adorno beskrev som "det falske livet," som om vi svømmer i et hav. For i dette havet vi befinner oss i, er det en strøm som benekter vår egen eksistens. Denne strømmen er en illusjon – men den er så dyp at det noen ganger virker umulig å lære seg å svømme i den.

Så hva skal vi gjøre? Hvordan skal vi skille mellom rett og galt? Hvor skal vi finne sannheten? I de øyeblikkene hvor vi føler oss fortapt i all forvirringen, kanskje svaret ligger i det enkleste: i solidaritet. Selv i sin enkleste form, kan solidaritet, med sin unike berøring, hjelpe oss til å fordype vår egen forståelse og skape rom for frihet i våre liv.
Vi ønsker også, gjennom vår forestilling, å dele med publikum de følelsene og opplevelsene som slike sårbare og uskyldige øyeblikk av solidaritet skaper.