Jaz

Jaz, et av de viktigste moderne forfatterne som skriver på fransk, er Koffi Kwahulé.
Selv om teksten er skrevet som et spill, er den egentlig en musikalsk partitur. Språket er som jazz.
Kwahulé, som bygger musikken sin på estetikk, er mer enn en historie; det er en vibrasjon, en rytme.
sunar. Pauser, eksplosjoner, repetisjoner, improvisasjoner – dette er elementene i hans dramatiske uttrykk.
Metoden presenterer ikke en fortelling for publikum; den plasserer dem i et lydlandskap.

I Jaz, som er en forestilling i en blanding av konsert og teater, utforskes temaer som traume, stillhet og motstand.
Skammen og splittelsen blir tatt med ut på scenen. Historien fortelles med en dramatisk realisme.
Nei, det er gjennom musikken at forbindelsen skapes. Offerets språk og språkets språk smelter sammen, og teksten blir...
spiralen, som med hver repetisjon går litt dypere. Mer enn bare en fortelling.
I jazz, hvor improvisasjon er viktig, bruker musikeren kroppen, stemmen og rytmen som et instrument.
Firdes Üçlertoprağı skaper ikke en karakter på scenen, men snarere en frekvens.
Den bringer traumets vibrasjoner til scenen. Det er noe som ingen andre enn oss kan høre.
Men det er når vi lukker øynene at vi hører navnet vårt, og det minner oss om hvem vi er.