İclal Aydın Ama Değil, RAĞMEN
İclal Aydın, men ikke, "Til tross for" (teaterstykke).
Ett akts spill, for én skuespiller.
I sentrum av scenen finner vi Iclal Aydins arbeidsrom...
I dette rommet er det skrevet titalls av romaner, tusenvis av bøker er blitt lest, og det finnes skulpturer, malerier og fotografier.
Historien han forteller virker ved første øyekast personlig, men jo mer man ser, jo mer oppdager man verdifulle følelser som er dypt forankret i vår nasjonale historie og kollektive minne.
Etter hvert som Iclal Aydın snakker, husker hun skjønnheten fra alle hjørner av landet, og vi konfronteres med det som er blitt glemt.
Vi innser at den "nye verden" som blir påtvunget oss, i realiteten handler om å få oss til å glemme det vi husker.
Noen ganger fylles øynene våre med tårer, andre ganger runger latteren vår.
Og i denne forestillingen, til tross for alt, minner vi hverandre og oss selv.
Fordi de verdier som forener oss er udødelige, og som et "evighets-tre" vil de fortsette å blomstre og vokse, selv om røttene er godt forankret.
Men, tross alt.
Monodrama.
Skrevet og spilt av.
ICLAL AYDIN
"Jeg tar med meg det jeg har lært fra fortiden, og bruker det i fremtiden."
Jeg er en budbringer av arven.
Iclal Aydın forener på scenen ikke bare teaterets språk, men også fortelling, poesi, musikk og billedkunst.
En reise fra Øst-Anatolia til Kappadokia, fra Kappadokia til Egeerhavet, over vannet, bak fjellene, til hovedstaden og derfra til Istanbul...
En gang trist, andre ganger fylt med latter, det er en fortelling fra Tyrkia som utspiller seg mellom en bestemor som dør i fødebyen sin, og barnebarnet som ikke klarer å stå stille.
Men, til tross for alt, minner oss om at det er mulig å forenes på nytt, å spire, å vokse, spesielt når det gjelder kjærlighet, håp og de utfordringene som er knyttet til menneskeligheten.
İclal Aydın sier: "Vi er barn av dette landet, selv om vi kjemper mot dets genetikk." Og hun henvender seg til publikummet, som hun har delt 30 år med:
"Jeg er en budbringer av arven."
Men, er vi egentlig ikke alle sammen bærere av en arv?
Hvis smerten til den ene ikke kan være en trøst for den andre, hva er da meningen med alt dette som har skjedd?
Produksjon, booking og Vişne Production.
Arrangemenstype: Enkeltpersonforestilling, monodrama.
Varigheten er 90 minutter.
Aldersgrense: 12 år og oppover.
