Holy Fuck

I en tid der kunstig intelligens nå kan «produsere» et helt klassisk rockeband, er Holy Fuck mer aktuelle enn noen gang. Den kanadiske kvartetten innen eksperimentell synthpunk har i årevis insistert på ideen om at musikk skal fremføres med menneskehender og menneskelig energi. 12. oktober spiller de for første gang i Istanbul, på Blind-scenen, med støtte fra %100 Müzik. Det viktigste som skiller Holy Fuck fra lignende band, er at de ikke lager musikken sin via laptoper og forhåndslagde looper, men helt live med trommer, bassgitar, synther og effekter. Hver lyd på scenen spilles i øyeblikket, endrer retning og tar form. Bandet bruker ikke click track, men setter improvisasjonens kaos, de fire musikernes samtidige risikotaking og øyeblikkets ugjenkallelighet i sentrum. Holy Fuck består av Brian Borcherdt, Graham Walsh, Matt “Punchy” McQuaid og Matt Schulz, og sank ned i en lang stillhet etter Deleter fra 2020, samtidig med pandemien. Prosessen begynte da bandmedlemmene fant sammen igjen etter flere år, og slo rot i et grendehus i en landsby på landsbygda i Nova Scotia, Canada. Til å begynne med møttes de bare for å spille sammen igjen og tilbringe tid sammen, men snart oppdaget de at nye ideer begynte å strømme spontant. Dette møtet ble utgangspunktet for bandets kommende album Event Beat. Event Beat er et produkt av Holy Fucks kollektive reflekser, intuisjon og den nesten telepatiske kommunikasjonen de har utviklet gjennom årene. Albumet spenner fra punk-funk-groover og krautrock-bevegelser til pastorale ambientpassasjer og euforiske øyeblikk rettet mot dansegulvet. Fellesnevneren for all denne variasjonen er imidlertid at musikken spilles live og formes av øyeblikkets energi. Bandets tilbakekomst i offentligheten skjedde også på uforutsigbart vis. Bruken av «Tom Tom» i Amazon Prime-serien Invincible og «Lost Cool» i den Oscar-belønnede filmen The Substance minnet nok en gang om Holy Fucks tidløshet. At låter som ble spilt inn for mange år siden, gir gjenklang i dag, er resultatet av bandets insistering på å følge intuisjonen fremfor trendene. Det som skjer på Blind kvelden 12. oktober, er ikke en «nostalgikonsert». For Holy Fuck er scenen en forlengelse av studioet — et rom der trommer, bass og synther svetter, og hvert øyeblikk innebærer risiko. Låtene kan bli lengre, forandre seg eller til og med falle fra hverandre. Men nettopp derfor er hver opptreden unik. Holy Fuck, som spiller i Istanbul for første gang, kommer for å minne oss på at musikk fortsatt kan skapes med menneskehender, instrumenter og i fellesskap. Musikk gir mening når den spilles og oppleves sammen. Det er akkurat det Holy Fuck gjør.