Hatasız Dul Olmaz
Hatice hører en dørklokke; det er naboen og eneste venninnen hennes, Fikriye. De to eldre damene starter sin faste rutine: å liste opp de som har gått bort, og å nyte den skjulte stoltheten over å fortsatt være i live. Samtalen dreier seg om de avdøde ektemennene deres. Mens Fikriye forteller om feilene til sin avdøde mann, beskriver Hatice sin egen mann nærmest som en "helligdom"; hun insisterer på at han aldri gjorde noe galt, og at de hadde et perfekt ekteskap. Fikriye blir irritert over denne idylliske fortellingen og spøker med Hatice: "Man sier at ingen er feilfri, men din mann var jo feilfri, selv etter at han døde!" Litt senere hører de på radioen om en mann som har vært i byen og utgitt seg for å være budbringer. Han bryter seg inn i eldre kvinners hjem, raner dem og voldtar dem. De to kvinnene begynner en blanding av frykt og håp. Fra dette øyeblikket er deres oppførsel tragikomisk...
