Gupi ve Gülmeyen Kral

Det var en tom leilighet i sameiet vårt. Ingen bodde der; det var en trist og forlatt plass. Vi gikk inn for å levere en kake, for alle liker kake. Da vi åpnet skapet, befant vi oss i en helt annen verden. Det var et mørkt, trist og fargeløst sted. Det var som om vi hadde kommet inn i "Den gylne kongens" palass. Kongen hadde aldri smilt. Og så lenge kongen ikke smilte, smilte ingen i kongeriket. Jeg ble veldig lei meg. Vi prøvde vårt beste for å få ham til å le. For finnes det noe vakrere enn å le?