Gözbağcı

Kübra vokste opp i et barnehjem i Ankara, der hun ble introdusert for magi. Hun ble plassert i et fosterhjem. Selv om folk kalte henne tryllekunstner eller underholder, insisterte hun på å bli kalt "Gözbağcı". Noen lo av henne, noen ble sinte, noen følte med henne, men de fleste forsto henne ikke og utelukket henne. Kübra var en person som alle likte litt, men ingen ønsket å ha i sitt liv. Hun søkte og lette, men klarte aldri å finne sin plass. Verken i stedet hun ble født, i familien hun vokste opp i, eller i sine forhold. Hun ga aldri opp, og holdt fast ved sin magi.

Kübra er overveldet, føler seg presset og noen ganger mister hun kontrollen. I løpet av et liv på bare 5 kilometer samler hun på ting hun helst ville glemme, men hun klarer ikke å slette minnene sine, selv om hun prøver. Men i kveld skal hun gjøre sitt aller beste for å glemme.

"Men la oss bli enige om én ting: ingen spørsmål om magi. Magikere avslører ikke sine triks, det finnes uskrevne regler blant oss, regler vi alle følger."

Hvordan skulle jeg vite det?

Jeg skal fortelle alt, jeg skal fortelle alt."