Duvar

"Du kan holde noen tilbake med ord... men du kan aldri stoppe lyset!"

På scenen står ikke en gigantisk statue, men en ensom, såret, men likevel spøkefull representasjon av Rettferdighet. I motsetning til de som i årevis har gravert navnet hennes inn i bygninger og glemt henne, er det nå hun som trer frem på scenen. Og hun er ikke alene; hun er sammen med tre store skikkelser som alltid har blitt møtt med fengsler, eksil og kalde vegger: Sabahattin Ali, Rıfat Ilgaz og Nâzım Hikmet.

Under Rettferdighets ironiske veiledning, en rystende reise som strekker seg fra Sinops murer til Paşakapı, fra Bursa-fengslenes celler til årene i eksil, der latter og bitterhet er uløselig sammenvevd.

Gjennom historien er navnene på de som bygde disse veggene lenge glemt. Men hva med de som fortsatte å synge sine sanger mellom disse veggene?