Dip -1

Med starten på den digitale informasjonsalderen opplever mange mennesker en følelse av håpløshet, ute av stand til å kontrollere livet sitt, nå sine mål eller takle følelsen av å mislykkes. I en vindusløs leilighet i kjelleren, eksisterer to forskjellige identiteter i én kropp, og stiller det samme spørsmålet: "Hvor mye dypere kan jeg synke?"
Mennesket har skapt systemer i seg selv som fungerer feilfritt, men nå ønsker de ikke lenger å eksistere, og de bringer oss alle ned til bunnen. Hvordan klarer et menneske som befinner seg i en slik situasjon å oppleve så mange forskjellige følelser samtidig? Hvordan håndterer det ønsket om å ikke gjøre noe? Ønsker det virkelig å bli kvitt arbeidsledighet, hjelpeløshet, ensomhet og tendensen til å bli passiv når det snakker? Eller er vi i en periode hvor alle disse spørsmålene mister sin mening?