Spillet om knuste hjerter.

I begynnelsen av 1990-årene utspiller "Stille orkester" seg på et mentalsykehus i Østerrike. Filmen handler om konflikten mellom overlege Dr. Arthur Veith, som har mistet sin moral i systemets kvelende hjul, og Stefan Neumann, en idealistisk sykepleier som nylig er blitt utnevnt til sykehuset.

På sykehuset ligger en eldre kunstner (Klara) som mistet stemmen under en operasjon og nå tror alt er en scene. Der er også en ung ungarsk flyktning som er skredder (Mateo), som stadig "sy" imaginære sømmer for å bearbeide sorgen over familien sin som hun mistet ved grensen. Videre er det en besatt matematikprofessor (Greta) som prøver å løse universets mysterier, en ung desertert soldat (Josef) som ikke klarer å glemme krigens tragedie, og en ung kvinne (Magda) som har trukket seg tilbake i stillhet for å undertrykke en mørk hemmelighet om faren sin.

Den nyansatte Stefan på sykehuset begynner å grave i pasientenes menneskelige sider og skjulte historier, noe som sakte begynner å ryste Dr. Arthurs mangeårige nettverk av forbindelser. Blodige minner fra nattlige hendelser, traumer forårsaket av vold i hjemmet og stillhet, kommer til overflaten gjennom en nådeløs konfrontasjon kalt "kollektiv sesjon". Etter hvert som karakterenes fasader faller bort, forvandles sykehuset til et tragisk arena der det blir vanskelig å skille hvem som egentlig er "hallusinerende" – enten det er den tilsynelatende gale legen eller pasientene som er ofre for sine egne traumer.