Bir Çeyiz Sözleşmesi

30. Istanbul Teaterfestival.

28. mai 1897, fredag.
En bryllupsavtale.
FORLOVNINGSAVTALE

I Yeniköy, i Panayia-området, erklærer Nikolaos og Sevasti Mumcis, foran presten og ordføreren, at de ønsker å gifte bort datteren sin, Carolina, til Antonios Angelidis, som driver en butikk i Paşabahçe. En avtale blir utstedt: 70 osmanske lira, 12 håndklær, 12 linentøyservietter, 3 ullkjoler, 1 pels, 1 speil, 1 kiste.

I den gregorianske kalenderen er fredag; i menighetens egen julianske kalender er det onsdag. Dokumentet er autentisk.
129 år senere åpnes den samme kontrakten igjen, i nabolaget der den ble skrevet. "Çeyiz" (Bryllupsgave), skrevet av Elif Özge Maltepe basert på Orhan Türkers arkivarbeid, iscenesetter ikke et bryllup, men snarere dokumenterer det: en oversikt over eiendom, arbeid, frykt og stemmer.
Seremonien kan ikke imiteres; teksten leses opp. Publikum er vitne. Det eneste instrumentet er selve arkitekturen: ekkoet fra steinveggene, og den grunnleggende tonen som bæres av menneskestemmen.

I en kirke grunnlagt ved ordre fra sultan II. Mahmud, i en bygning som er et resultat av et dokument, blir et slikt dokument lest høyt, foran de som er involvert.

Historisk kildehenvisning: Orhan Türker.