52 hertz

"Slik bryter katastrofen ut / Ikke med et brak, men med et sukk" – T.S. Eliot.

Fire kvinner, som tilbrakte barndommen, opplevde tap og fant kjærligheten på en øy nær Istanbul, får vite at øya vil forsvinne om få timer. De bestemmer seg for å ta et siste farvel med øya gjennom et spill. Dette siste spillet vil ta dem tilbake til de tidløse stedene i minnene deres.
Etter hvert som øya forsvinner, begynner de å stille spørsmål ved hvordan de takler livet, hvordan de forholder seg til hverandre, hvilke steder de føler tilhørighet til, og konflikten mellom å bli sett og å forbli usynlige.
Vel, vil denne etterforskningen være tilstrekkelig til å stoppe øyas forsvinning?
Spillet, som er oppkalt etter en hval som sender ut lyder på 52 hertz, en frekvens som antas å ikke bli oppfattet av andre hvaler, og derfor omtales som "verdens ensomste hval," følger en historie der det ikke alltid er mulig å bli hørt.
"52 Hertz" er et teaterstykke skapt gjennom en kollektiv prosess, basert på de selvbiografiske historiene til kvinnelige skuespillere i Hangardz-gruppen, som viderefører den armenske kulturarven innen kunst og teater i Istanbul. Stykket bringer et felles språk om minne, usynlighet og solidaritet til scenen.